Det meldes om en ny type svindel fra korrupte politimenn i Thailand. Når du fyller bensin fester personalet på bensinstasjonen narkotika på bilen. Lengre bort venter korrupte politimenn som krever høye summer for å slippe deg fri.

Rådet er derfor: følg  med når personalet fyller bensin.

Oppe: «Første hus og siste hus». Viser første bolig og huset der man kremeres.

Nede: «Første bil og siste bil». Viser første bilen og bilen som tar deg til kremeringen.

Men det ligger en alvor bak humoren. Bildet er publisert av en thailandsk komiker som tar opp samfunnskritiske temaer. Min tolkning er at dette sier noe om at vi ikke får med oss  luksusgodene i graven, allikevel jobber vi «livet av oss» for å akkumulere dem. Og før vi vet ordet av det er livet over. Har du vært lykkelig, har du tilbrunget nok tid med familien? Eller har du jobbet døgnet rundt for å kjøpe statussymboler? Dette at man ikke får med seg dyre ting i grava er en tankevekker som jeg har blitt fortalt av mange thaier jeg kjenner og er i tråd med buddhistisk tenkning.

Denne mannen er fysisk utviklingshemmet og kan ikke jobbe. De siste 40 årene har han «tigget» om penger utenfor templet. Ved å leve sparsommelig har han nå spart opp en million baht som han donerte i sin helhet til templet. Dette gir god karma i et thailandsk verdensbilde.

Jeg sammen med venner fra nord Thailand. Har vi «wasana»?

Hvorfor møter du de personene du møter? Og hva ligger bak nære relasjoner som kjærestepar, gode venner eller foreldre-barn?

For mange i vesten er dette kanskje tilfeldig, men i en thailandsk kosmologi opererer man med konseptet «wasana», nemlig at man har felles karma fra tidligere liv. Her er en fortelling som illustrerer poenget.

En thailandsk mann og kvinne skulle gifte seg, men plutselig finner hun en annen. Mannen blir dypt deprimert og stenger seg inne på rommet. En dag kommer det en munk forbi og spør om det er noen som er syke i husstanden. Han går inn der den deprimerte mannen ligger nedgravd i sorger. Munken setter seg på sengekanten og ber mannen se inn i speilet. Der ser han en død kvinne på en hvit sandstrand. Det var hans eks forlovede. Plutselig kommer det en mann forbi og legger et klede over den døde kvinnen og spaserer videre. Det var han selv. Men vent nå litt. Der kommer en mann til. Han har ingen spade, men bruker begge hendene for å begrave kvinnen på stranden.

«Hva betyr dette?» spør mannen munken forferdet. «Det er deg og din eks forlovede i et tidligere liv» svarer han. Derfor har dere delt karma (wasana) dette livet. Dette er årsaken til at dere har levd tre år sammen. Resten av livet skal hun leve med mannen som begravde henne med sine hender. Det er deres wasana som leves ut.»

Når den deprimerte mannen innså dette ble han med ett bedre og det inspirerte han til å bli munk.

Foto: Frank Hansen

Etter timevis med trekking i nord Thailands jungel sitrer kroppen etter behandling. Bare en liten port skiller Chiang Mais travle trafikk og rødsprengte gradstokk fra en himmelsk oase. Bli med meg på en av de best anmeldte spaene på tripadvisor, Fah Lanna Spa i Chiang Mai.

Det første steget inn på Fah Lanna Spa er som å komme til en annen verden. Mørkt treverk, bambus, lyden av rennende vann og dammer med koi fisk skaper en avslappende atmosfære. Jeg ble umiddelbart møtt av en smilende dame som hilste på thailandsk vis med samlede hender («wai»). Hun ba meg vente i 5 minutter til jeg ble hentet av min vertinne. Jeg fikk en iskald fruktjuice servert i en håndlaget keramikk kopp samt en meny over de ulike behandlingene.

Jeg valgte en tre timers behandling med 1) fotmassasje 2) tradisjonell thaimassasje og 3) oljemassasje. Vertinnen og ladieboyen Lilly førte meg inn på rommet med dempet belysning og indisk spamusikk i høyttalerene. Jeg kledde av meg alle klærne og tok på en liten nettingtruse. De neste tre timene var nytelse i sin reneste form og jeg følte meg som et nytt og bedre menneske da jeg forlot spaet.

Det er altså sant som slagordet sier «Easy to find, hard to forget».

Bilder fra Fah Lanna Spa i Chiang Mai:

Hjemmelaget fruktdrikk ble servert både før og etter behandlingen. Foto: Frank Hansen

Behandlingsrommet. Foto: Frank Hansen

Urter blir fortsatt hyppig brukt i tradisjonell thailandsk medisin. Foto: Frank Hansen

Shiva lingam symboliserer balanse mellom det feminine og maskuline. Foto: Frank Hansen

Rustikt og estetisk kjennetegner den tradisjonelle Lanna (nord thailandske) stilen. Foto: Frank Hansen

Nettingtrusen var det eneste jeg fikk ha på meg. Spaoppholdet er med andre ord ikke for den som er blyg. Foto: Frank Hansen

Vær som bambusen: bøy deg men aldri knekke. Foto: Frank Hansen

Fah Lanna Spas delikate meny. Foto: Frank Hansen

Denne lille historien sier noe om det å være på reise og det å ta ting som de kommer. Det leder inn i uventede situasjoner og møter med mennesker du ellers aldri ville hatt.

Det var nyttårsaften og idet jeg hoppet inn i taksien ved flyplassen i Chiang Mai kom det en engelsk dame springende. Det var hennes første reise til Thailand og hun var usikker i kveldsmørket. Hun hadde sett meg på flyet og spurte hvordan hun skulle komme seg til sentrum.

Jeg inviterte henne til å dele taksi med meg. På vei spurte sjåføren hvor vi skulle. Den engelske fruen ved navn Anita skulle til Awana House der hun allerede hadde booket. Jeg på min side hadde som vanlig ikke booket noe og satset på å finne et krypinn et eller annet sted. Taksisjåføren konstaterte imidlertid at alle hoteller var fulle, noe han hadde rett i. Ikke et eneste rom å oppdrive i Chiang Mai. Hva skulle jeg gjøre nå?

Anita tilbød meg å ligge på hennes rom, på en madrass på gulvet vel og merke. Det var litt merkelig, men siden dette var min eneste mulighet takket jeg ja. Vi hadde gjort oss klar for nyttårsfeiring og stod på verandaen for å ta en røyk. Anita fortalte at hun var musiker. Hun tok frem gitaren og spilte de nydeligste selvkomponerte sangene. Og mens hun sang  »Spark» glitret det på himmelen av majestetiske rakketter med haler av gull og sølv. Det var et av de små, men magiske øyeblikkene en reise kan by på og ved hjelp av minnene kan du reise tilbake når du vil.

Se Anita spille «Spark» på rommet i Chiang Mai:

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

I Thailand har man egne religiøse butikker der man blant annet kan kan kjøpe gaver til templene. På en av disse butikkene på det thai-kinesiske markedet Warrorot i Chiang Mai fant jeg offergavene på bildet over. Disse ulike artiklene som er laget av papir brennes, stiger opp med røyken og entrer den åndelige verden. Der mottas gavene av forfedrene som kan nyte penger, klær, biler og annet verdslig gods i en ikke-verdslig sfære.

Ifølge en artikkel som nylig ble publisert på nettstedet CasinoMagasinet.com, vil Manilas nye supercasino ha innvirkning på turismen fra Thailand.

Åpningen av supercasinoet Solaire Resort & Casino på Filippinene er designet for å kopiere suksessen Macao har opplevd innen spillindustrien. Der har gamblere fra fastlands-Kina og andre asiatiske land gitt en enorm inntektsøkning. Solaire er bare det første av fire prosjekter som åpnes i Entertainment City, Manilas satsning for å sikre seg asiatiske spilleinntekter.

Thailand har svært strenge spillelover, og det er kun lovlig å spille på enkelte hesteveddeløp og statslotteriet. Gambling forekommer imidlertid i stor grad i ulovlige former, da det er en viktig del av thailandsk kultur. Folk spiller ulovlig på vanlige aktiviteter som veddeløp og boksekamper, men også på mer uvanlige ting, blant annet hanekamper.

I følge en rapport som ble publisert av avisen Bangkok Post, omsettes det for omtrent 320 millioner i gamblingindustrien i Thailand, hvorav statslotteriet kun står for 38 millioner. Fordi ulovlig gambling er så viktig for den svarte økonomien, er det mange som ønsker å legalisere spillindustrien, blant annet for å øke statsinntektene, fremme turisme og opprette flere arbeidsplasser.

En av grunnene til at Filippinene på sin side satser på dette nye supercasinoet, og også flere lignende prosjekter i fremtiden, er for å øke turisttrafikken til landet, som overskygges av Thailand og Indonesia. Nye spilleanlegg kan også bidra til en femdobbel økning i Filippinenes spillmarked, til ti milliarder dollar innen 2017. Ifølge Lorraine Koo, Solaires visepresident for forretningsutvikling og VIP-tjenester, venter de storspillere fra både Thailand, Macao, Hong Kong, Singapore, Malaysia og Indonesia.

Mange thailendere forventes å dra til Manila for å spille og nyte casinospill. Så gjenstår det å se hvor stor virking dette har på Thailands turistindustri, og om forkjemperne for legalisering av gambling i Thailand vil få gehør for sine ønsker.

For en nordlending er dette hverdagslig, men for den gjennomsnitlige thailender er dette eksotisk. Foto: Frank Hansen

Når thaier hører at jeg er fra Norge har de noen assosiasjoner med landet. Ting de har hørt eller sett på TV. Det som trekkes frem er ofte det som som for dem oppleves som ekstremt og surrealistisk, men som kanskje for oss er helt hverdagslig. Her er noe av det jeg blir konfrontert med.

Kulde

Det  er en tidlig januarmorgen i Pai. Vi sitter rundt bålet med lue og skjerf. Det er bare 12 grader og ekstremt kaldt i en thailandsk målestokk. Jeg meddeler mine thailandske venner at hjemme i Tromsø nå var det minus ti og litt lengre øst i Karasjok minus tretti. For thaier er dette ufattelig. De fleste har aldri opplevd minusgrader.

Snø

En dame jeg møtte fortalte at hennes største drøm i livet var å se snø. For mange thaier er det helt «mindblowing» å tenke på dette hvite stoffet som daler ned fra himmelen. Jeg fortalte at is kunne være farlig. Man kan gli og slå seg. Jeg la til at vi strør grus på veien og at mange fester jernpigger under skoen for å unngå dette. Hun lo og trodde at jeg bløffet henne. Det er ikke i deres erfaringsverden. Det nærmeste de kommer is er isbitene som dem putter i pilsen.

Mørketid og midnattsol

Mørketiden og den lyse sommertiden som vi har spesielt i nordnorge er en annen ting som er vanskelig å forstå for mange. At det er mørkt nesten 24 timer enkelte vintermåneder og lyst hele døgnet om sommeren høres mer ut som science fiction enn en historie fra virkeligheten.  »Er det sant?» «Hvordan går det an?» «Hvordan klarer dere det?»

Nordlyset

Et bevegelig lys på himmelen? Ja. Seriøst? Ja. Jeg tar frem et bilde og viser min gode thailandske venn, men fortsatt den dag i dag tror han at bildet er photoshopet.

Vikinger

Til nå har jeg snakket om fenomener fra naturen. Men vi har også elementer fra historien som fascinerer thaiene. Jeg blir overrasket av hvor mange som kjenner til de norske vikingene. Thailandske skoler har faktisk vikingtiden i skandinavia på pensum. Jeg tror denne fascinasjonen er grunnet i at noen av deres nasjonalhelter deler trekk med vikingene. Khun Pean og Phra Naresuan er to av disse. De fremstilles også som store, sterke og fryktløse. Det er menneskeheten på sitt mest ekstreme.

Prisene

Du trenger ikke reise lengre enn til Sverige for å få høre at prisene er ekstremt høye i Norge. Da kan du tenke deg hvordan en thailender ser på dem. Mange har lyst å reise til Norge for å oppleve dette eksotiske landet med snø, minusgrader, mørketid, midnattsol, nordlys og vikingblod, men prisnivået gjør dette til en uoppnåelig drøm for den gjennomsnittlige thai. Et eksempel som tar pusten fra thaiene er prisen på pappaya. I Thailand koster denne omtrent 2 kroner/ 10 bath. Mange har også disse gratis i hagen eller har en nabo som deler ut. Når thaiene får vite at denne koster opp mot 80 kroner/400 bath i Norge får de hakeslepp.

Vet du om andre ting som fascinerer thaier hva angår Norge eller har historier forbundet med overnavnte punkter?

Foto: Frank Hansen

Jeg er på «Coffee in Love» i Pai. Når jeg var her for tre år siden var det et rolig sted med en og annen kaffetørst turist som stakk innom. Idag er stedet preget av lange rekker med turistbusser og thailandske tilreisende som tar bilder i all slags posisjoner. Hvorfor? Jo, det er nemlig kommet et par storfilmer som er spilt inn på ulike steder i Pai, deriblandt «Coffee in Love». I følge eieren på bungalowen er de mest kjente «Rak Yang» og «Pai in Love». Jeg hadde flaks. I myldret av thaiturister fikk jeg plass ved et av kafeens kongebord (se bildet over). Ikke det verste stedet å nyte en Mocha Frappe!

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Her er noen bilder fra Ripleys Believe it or Not! i Pattaya.

Kanin

And                  

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Jeg lurer på hvordan livet som thailandsk elektriker er? Han må i allefall ha tunga rett i munnen og fingrene på de rette stedene. Bildene er fra Chiang Mai, men speiler strømledningene i Thailand generelt.

Wrigleys «Haunted Adventure» i Pattaya før vi ble ført inn i mørket. Foto: Frank Hansen

Hvordan går det når du drar på spøkelseshus og får vite at lunsjen inneholdt marihuana?

Jeg var hos noen thailandske venner i Pattaya for å spise lunsj. Som vanlig var det et mangfoldig utvalg av ulike retter som ble servert. Mye av det thaiene selv spiser korresponderer ikke med vestlige smaksløker (som råtten fisk), men jeg fant fort min favoritt. En nydelig suppe med sitrongress, kylling og grønnsaker. En versjon av tom kha gai for dem som har smakt det. Jeg hev innpå!

Det var ikke før taksien kom at jeg fikk vite at det var marihuana i suppa. Og nå var vi på tur til Wrigleys spøkelseshus i Pattaya! Jeg kjente forsåvidt ingenting av den suppa og jeg tenkte at gutta hadde tulla med meg. Men i det jeg skulle betale billetten kjente jeg at verken kropp eller sinn var som normalt. Suppa var på full vei til å innvadere sentralnervesystemet! Jeg skvatt som faen da den skumle verten slo en rusten spade i gulvet. Jeg tok et bilde av han (se over) og han responderte med NO PHOTO! Dette var starten på en heftig opplevelse som jeg ikke engang vil forsøke å gjengi her. Ord kommer for kort når man skal beskrive opplevelsen av å være på spøkelseshus med en spicy urtesuppe innabords. Men du kan sikkert tenke deg at marihuana og spøkelseshus er en snodig kombinasjon.