Foto: Frank Hansen

Alle var slitne og hadde ventet lenge. Men så kommer denne karen. Det ble ikke bare en busstur, det ble en opptur!

Vi hadde kjørt 12 timer fra Bangkok til Surat Thani i en buss uten aircon. I Surat Thani ventet vi på en buss som skulle ta oss videre til fergekaien som igjen skulle føre oss til Koh Samui. Etter omlag 3 timers venting kommer bussjåføren jeg aldrig kommer til å glemme.

Han gjorde seg bemerket allerede da han lastet inn bagasjen. For hver koffert han løftet inn ropte han «haaai!» Alle i bussen lo, men det var ikke før han satte seg bak rattet at morroa begynte.

Bussjåføren letet fram cd mappa si og fant en brent plate som ikke var tilfeldig valgt. Det var en hard housebeat og en kvinnelig stemme som sang «EVERYBODY FUCK NOW!» i repetisjoner. Han skrudde musikken høyt. Veldig høyt (og da mener jeg volumet på full pupp!). Det dundret i bussveggene og alt som var løst dirret i takt. Sjåføren gynget opp og ned til den heftige beaten med en sneip i munnvika. Alle langs veien snudde seg og lo. Det gjorde vi også. Det vil si alle utenom en dame i 60 årene som ristet fortvilt på hodet.

Foto: Frank Hansen

-Hey! Hey you! Han vinket til en svenske baki bussen.-Put in ipod. Now you DJ on the bus. Vi nærmet oss fergekaia og sjåføren ba den svenske djen sette seg igjen. Nå hadde han en godsang på lager som han skulle gjøre entre med. Han satte på We Not speak Amerikano og cruiset inn på fergeleie. Backpackerene fikk latterkick.

Heldigvis, tenkte jeg, finnes det eksentriske mennesker som tørr å bryte normene og få folk til å trekke på smilebåndet. For det var akkurat det denne karen gjorde, bussjåfør , DJ og litt råner.

Den hardkokte backpacker søker steder utenfor allfarvei. Han eller hun vil slukke sin tørst etter det eksotiske og ukjente. Her er 8 tegn som får den hardkokte backpacker til å pakke sekken og reise videre:

1. Når VG og Dagbladet selges på det lokale supermarkedet

2. Når man ser skilt som tilbyr smaksprøver på svensk snus eller når den thailandske skredderen selger snus for 400 bath

Skiltet reklamerer for å prøve gratis snus i Chiang Mai. Foto: Frank Hansen

3. Når restaurantene selger «Stegt flæsk m/ persillesauce», kjøttkaker og annen skandinavisk husmannskost

Restaurant i Phuket. Foto: Frank Hansen

4. Når butikkene selger postkort og badeleker i stor skala

Strandselger på Koh Samet. Foto: Frank Hansen

5. Når gateselgerene snakker bedre svensk enn engelsk

6. Når utestedene heter Pussy Station og Kyrres Bar

Bar på Kata Beach i Phuket. Foto: Frank Hansen

7. Når strendene er så dekket med solstoler at du må gå sidelengs for å komme deg til vannet

Strand i Pattaya. Foto: Frank Hansen

8. Når hotellene ser ut som tredimensjonale tippekuponger på anabole steroider

Hotell i Pattaya. Foto: Frank Hansen

Det er passende å avslutte med et sitat av Richard, hovedrollen i filmen The Beach. Han oppsummerer det slik:

«The only downer is, everyone’s got the same idea. We all travel thousands of miles just to watch TV and check in to somewhere with all the comforts of home, and you gotta ask yourself, what is the point of that? «

Mennesker har beveget seg på jorda, i ulike former, siden tidenes morgen. Jegere og sankere, kolonister og oppdagelsesreisende representerer alle bevegelser som sannsynligvis har ledet fram til dagens turisme. I denne artikkelen vil jeg bare berøre noen få sentrale faser og starter på 1500 tallet med “The Grand Tour”, en viktig fase i turismens og backpackingens historie. Etterpå vil jeg relatere dette til antropologi og foreslå at reisen kan være en måte å distingvere seg på. Reiseruten kan brukes til å skape seg selv og for å få anerkjennelse.

The Grand Tour

Fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet reiste velstående unge mennesker
(landeierklassen) fra Storbritania på dannelsesreiser i Europa. Reisen ble sett som en del
av utdannelsen og kunne vare opptil tre år. Målet var å lære, noe som også er et nokså
vanlig perspektiv blant dagens backpackere. De dannelsesreisende hadde også faste
reiseruter og høyt forbruk.  De “hadde et eget cateringnettverk som bestod av hoteller,
guider, ruter, transport med mer, og ligner av den grunn på enkelte av dagens
turister” (Johnsen 1998, s. 20).

Rundt 1780 opplevde man en endring i hvordan klasse som reiste mest. Middelklassen
utgjorde nå majoriteten av reisende og landeierene fant andre alternativer. Samtidig endret
selve reisen karakter. Målet om å lære mistet sin betydning og menn med yrkesutdanning
tok familien med på kortere turer. Reisens fokus endret fra en “klassisk, renessansepreget
tur, til en tur der motivet var å se vakkert landskap” (Johansen 1998, s.19).

Tramping og reiselyst som diagnosen «wanderlust»

På samme tid hadde også arbeiderklassen muligheter for å reise. “Tramping dreide seg
opprinnelig om et velorganisert reiseopplegg for arbeidssøkende fra den britiske
arbeiderklasse” ( Johnsen 1998, s. 20). Med arbeidstillatelse kunne de arbeidsledige reise
rundt i Europa samt Nord -Amerika på jakt etter jobb. Rundt 1870-80 opphørte tramping
som arbeidsmarkedstiltak. Mange unge fortsatte allikevel å reise og motivasjonen ble
kategorisert som “Wanderlust” av psykologer. Disse nye tramperene reiste for reisens
skyld og mange unngikk å skaffe seg jobb. Det ble en måte å komme seg bort på. Reisen som flukt.

Reise, historie og distinksjon

“Tramping var en av de få mulighetene ungdommer fra arbeiderklassen hadde til å
realisere overklassens verdier” (Johansen 1998, s.21).
Sitatet må leses i lys av fenomenet “tramping” i Storbritania på slutten av 1800-tallet. Om
jeg har forstått Bourdieu (1979) rett, argumenterer han for at småborgere forsøker å
erobre kulturen til overklassen. Tid og sted er variabler i synet på klasser i Storbritania på
1800-tallet og Frankrike da Bourdieu skrev Distinksjonen. Poenget er alikevel å vise
hvordan, i dette tilfellet, arbeiderklasseungdom, gjennom reising forsøker å ta til seg
overklassens legitime kultur.
Jeg nevnte også fenomenet “The Grand Tour” som startet rundt 1500-tallet. Opprinnelig
var dette dannelsesreiser for overklasseungdom. Rundt 1780 var dette imidlertid aktivitet
dominert av middelklassen og landeierene fant andre alternativer. Den historiske empirien
korrespoderer, slik jeg ser det, med Bourdieus tanker om distinksjon. Når lavere klasser tar
til seg overklassens kultur blir de aktuelle fenomenene devaluerte og overklassen må gå
nye veier for å distingvere seg som den herskende klasse. Virkeligheten er relasjonell.

Middelklassen hadde også interesse i arbeiderklassens reisefenomen “tramping”.  Dette kom til uttrykk gjennom ulik reiselitteratur der middelklasse-forfatterene selv trampet og fortalte om sine opplevelser i arbeiderklassens fotspor. Johansen (1998) viser til Adler som hevder at dette var en lek med egen identitet. Identitets skiftets makismering av verdi lå
også i å oppnå “tradisjonelle turistgoder til rimelige priser” (Johansens fortolking av Adler 1998, s.21).

Til slutt vil jeg si at det er mange felt som hører hjemme under overskriften, men som ikke har blitt berørt i denne teksten. Håper allikevel jeg har fått fram noen viktige (og forhåpnetligvis interessante) aspekter ved backpacking/turisme og dens historie.

Kilder:

Johnsen, Siri 1998: Jalan Jalan! En Sosialantropologisk Analyse av Backpackere i Nusa
Tenggara, Indonesia. Universitetet i Tromsø.

Skal du flytte til Thailand? Eller backpacke over lengre tid? Da kan det være lurt å være bevisst på den psykologiske effekten du kan få i møte med nye kulturer. Les videre for å få innblikk i kultursjokkets faser.

Skape kontakter, lære språk og forsøke å la deg integrere i en annen kultur er gode tips for å unngå negative reaksjoner som kan oppstå i kultursjokkets faser. Bildet er fra en hinduistisk sermoni på Bali.

1. Bryllupsreisefasen eller turistfasen (ca. 3 måneder)

   Dette er den første fasen og er kjennetegnet av at man romantifiserer det ukjente man møter på reisen. De første ukene vil mat, skikker, språk og andre kulturelle uttrykk være fasinerende og man omfavner dem med stor glede. I Thailand har man inntrykk av thaiene som veldig smilende og service innstilte. Maten er nærmest i en guddommelig liga. «Alt er så bra» og man er ute på eventyr. Bryllupsreisefasen kommer ofte frem i postkort til familie og venner. Man tenker ikke over at man er inne i fase en nettopp fordi den er så positiv i sin karakter. Men når du flytter til et land eller er der over lengre tid vil denne fasen ta slutt. Normalt vil denne fasen vare mer eller mindre rundt 3 måneder. De fleste vil da oppleve den samme verden på en annen måte. Man går over i neste fase.

   Eksempel: Alle thaier smiler. De er vennlige og lykkelige.

2. Forhandlingsfasen

   Dette er fasen der man går fra fasinasjon til frustrasjon. Man begynner å svartmale kulturen man er i og fremheve sin egen. Man går fra «alt er bedre i Thailand» til «alt er bedre i Norge». Denne fasen særpreges av negative følelser, sinne og depresjon. Man kan føle seg alene og lite forstått.

   Eksempel: thaienes smil blir anskuet som falskhet.

3. Tilpasningsfasen (6-12 måneder)

   I denne fasen begynner man å håndtere den nye kulturen man lever i. Man får en større aksept for hvordan ting gjøres og skjønner hvordan ting fungerer. De negative reaksjonene man fikk i «forhandlingsfasen» blir redusert.

   Eksempel: man begynner å skjønne thaienes smil som tvetydig. Det smiles noen ganger for at man er glad, mens andre ganger smiles det for å glatte over negative situasjoner og bevare harmoni. Man skjønner smilets funksjoner i ulike situasjoner.

4. Mestringsfasen

   Man er i denne fasen integrert i kulturen og kan manøvrere seg selv i de kulturelle kodene som var ukjente og uforståelige tidligere. Selv om man er bærer av kulturen i sitt hjemland har man en sterk tilnærming til den kulturen man befinner seg i. Man føler seg «som hjemme» og nyter det nye samfunnet man har blitt en del av.

   Eksempel: Du skjønner hvordan thaiene bruker smilet for å skape harmoni og for å ikke tape ansikt. Du har lært og bruke smilet på samme måte og beholder fatningen i vanskelige situasjoner.

Hvordan man opplever kultursjokket er individuelt. Det varierer fra hvor man reiser, nettverket man får/ikke får, språkferdigheter osv. Noen integreres veldig fort i den nye samfunnet, mens andre vil aldri akseptere den nye kulturen. I sosialantropologien bruker man «kulturrelativisme» som metodisk posisjonering når man skal lære om andre kulturer. Det vil si at man forsøker (så langt det går) å legge sin egen kultur og verdier til side for så å se verden som «de andre». Kanskje kan vi si at man forsøker å være som et barn igjen og lære om verden på nytt. Man forsøker å se verden gjennom nye briller. Å være bevisst på dette kan hjelpe deg gjennom kultursjokket og raskere la deg integrere i samfunnet.

Typiske symptomer

• Ensomhet
• Humørsvingninger
• Sinne
• Frustrasjon
• Melankoli
• Depresjon
• Hjemlengsel
• Irritasjon
• Håpløshet m.m

Reisetips til backpackere

For å unngå negative virkninger av kultursjokk vil jeg foreslå et tips til backpackere. Siden backpackere ( i motsetning til folk som kommer til et nytt sted for å jobbe) reiser fra sted til sted, land til land har man større sjanse for å unngå negativitet knyttet til kultursjokket. Oppholder man seg derimot over lengre tid på et sted og begynner å få symptomer som frustrasjon, er det lurt å pakke sekken å komme seg videre. Det er iallefall min erfaring. En backpacker jeg traff i Thailand hadde en regel å forlate et sted før han begynte å oppleve det som negativt. Med andre ord, han ville være i første fasens fasinasjon og reise med gode minner. Derimot, er du ute etter å lære mest mulig om et spesielt sted (som en antropolog), er det selvfølgelig nødvendig å tilbringe mest mulig tid på det aktuelle stedet.

Kultursjokk i eget land

Mange opplever faktisk å gå gjennom de samme stadiene når man kommer hjem etter et lengre opphold i utlandet. Spesielt vet jeg om mange backpackere og andre reisende i Asia som opplever det å komme hjem som deprimerende. Noen har til og med vansker å integreres tilbake i sin egen kultur etter mange måneder i Asia. Dette kan i ekstreme tilfeller vare livet ut. Man drømmer daglig om å reise tilbake og pønsker på hvordan man kan bli, for eksempel i Thailand, for godt.

Kultursjokkets faser er brukt analytisk innenfor psykologien. Den første til å identifisere disse var Kalvero Oberg i 1958. Senere har mange skrevet om dette i ulike former. Jeg synes denne inndelingen av kultursjokk i faser er fruktbar og har selv merket disse stadiene på kroppen etter lengre opphold i Asia.

Har du noen opplevelser som passer til kultursjokkets faser? Del dem gjerne i kommentarfeltet under.

Flashpacking er et nytt begrep og refererer til backpackere med høyere budsjett.

Flashpacking er backpacking med høyere budsjett. Foto: Frank Hansen

I motsetning til backpackeren som forsøker å reise billigst mulig, har flashpackerens økonomi rom for større utskeielser. Flashpackeren reiser også utstyrt med datamaskin, ipod og kamera. Siden budsjettet er høyt kan flashpackeren reise og bo mer komfortabelt.

Med andre ord, en flashpacker er en som utforsker verden, som backpackeren, men som ikke ønsker å gi slipp på de godene han eller hun har hjemme.

Jeg er usikker på om distinksjonen backpacker og flashpacker er særlig fruktbar. Skillene mellom disse er veldig uklare. Idag reiser for eksempel de fleste med kamera, datamaskin og mobiltelefon. Du trenger ikke ha høyt budsjett av den grunn. Men det er klart, noen har høyere budsjett enn andre og søker bevisst komfort foran det billigste alternativet. Det er her flashpackeren skiller seg fra backpackeren.

Vurderer du backpacking i Thailand? Her er noen tips som tar for seg priser, overnatting, transport og advarsler.

Backpacking i Thailand handler om å nyte livet. Foto: Frank Hansen

Priser

For mange backpakkere er det ikke bare nødvendig, men også et ideale å reise billig. Ideen er jo også selvfølgelig at man skal kunne være på reisefot lengst mulig. Så hvordan er prisnivået for ryggsekkturister i Thailand? Det er meget gunstige priser både på overnatting, transport og mat. Thailand byr også på brede valgmuligheter og standarder. Prisene er merkbart forskjellige fra sted til sted, fra sesong til sesong. Fra mai- august/september kan du få gode avtaler på overnatting.

Dyrere reisemål: noen av de reisemålene som jeg vet er litt dyrere generelt er Phuket, Koh Samui og Koh Samet. De fleste reisemålene der charterturismen har slått rot er dyrere. Mange av de reisende på disse stedene har mer penger, krever høyere standard og er kortere tid. Dette er som regel ikke attraktive reisemål for backpackeren som ofte søker andre steder enn charterturistene. Men også på de dyre stedene kan man finne billigere alternativer.

Billigere reisemål: eksempler på steder jeg har besøkt og opplever noe rimeligere er Koh Chang, Koh Pagnan, Pai og Chiang Mai. Steder i nord og utenfor allfarvei er ofte billigere. Dette merkes spesielt på mat, overnatting og taxi.

Man kan leve veldig billig i Thailand. Små boder og markeder der lokale handler mat kan man spise billig. Småretter som nuddelsuppe koster bare rundt 25 bath.

Tips: reis utenfor høysesongen. Da er det meste billigere og man slipper horder med turister.

Transport

Thailands kommunikasjoner er, slik jeg ser det, veldig bra. Det organiseres minibusser fra sted til sted for en rimelig penge. Man kan også ta lokale busser som er veldig billig. Dette er litt mer krevende, men dog mer givende da man kommer i kontakt med lokalbefolkningen. Skal man reise over lengre strekninger kan man reise med nattbusser. Disse er også veldig billige. Lokale reisebyråer selger billetter og man blir plukket opp på hotellet/gjestehuset. Her er det lurt å shoppe litt rundt da de ulike butikkene kan operere med ulike priser. Det er også godt utbygde toglinjer som kan ta deg til din drømme destinasjon.

Med andre ord er Thailand eksperter på å frakte reisende fra sted til sted og det mot billige billetter.

Overnatting

Thailand har stort utvalg av overnatting i alle prisklasser. Sjekk gjerne rommet før du bestemmer deg. Som nevnt over kan du få billige hoteller og gjestehus i lavsesongen. Skal du bo over flere dager eventuelt uker står du i en god posisjon til å forhandle pris.

Advarsler og tips for backpackere i Thailand

Først vil jeg understreke at Thailand, slik jeg opplever det etter å ha reist der i flere år, er veldig trygt. Har aldri hatt store vansker i dette landet. Her er noen tips og advarsler:

• Bruk hengelås på sekken. Ikke la det være rom som er åpne. Det er rapportert om planting av narkotika i backpackerenes sekker.
• Oppfør deg anstendig og følg thailandske normer. Å havne i bråk med thaier er IKKE en god ide. Thailendere setter høflighet høyt i det sosiale liv. Pass på at du opptrer behersket i interaksjon med thaier.
• Tar du taxi, avtal pris på forhånd slik at det ikke hersker noen tvil om hva du skal betale. Bruker bilen takstmeter- påse at det er slått på.