Foto: Frank Hansen

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om at det er Angry Birds feber i Thailand. Vel, jeg tror jeg understreker poenget med disse grillspydene fra et marked i Chiang Mai.

Jeg skulle kjøpe meg jeans på Airport Plaza kjøpesenter i Chiang Mai. Der er hyppige reklamestut med artister og show. Denne gangen fikk jeg glede meg over en trio som fremførte en av mine favorittsanger «Im yours» med Jason Mraz.

Foto: Frank Hansen

Hua Hin, cirka 3 timers kjøring fra Bangkok, har endel finkornede hvite strender å flagde med. Kanskje er det en av grunnene til at horder av utlendinger har valgt åferiere samt bosette seg her. Deler av Hua Hin er nemilg som en liten vestlig koloni med bargater så langt øyet kunne se. Disse store mengdene barer overrasket meg faktisk da jeg kom dit. Det korresponderte ikke med min forestilling om stedet. Men tilbake til strendene, noen av dem så finkornede at det føles som mel. Herved godkjent av ithailand.no. Men hvis du ikke liker turiststeder, hold deg unna Hua Hin. Liker du fest, morro, barer, restauranter. Ja rett og sett an avslappet ferie uten de store kultursjokkene, da kan Hua Hin være stedet for deg.

Foto: Frank Hansen

Jeg satt på hotellet i Korat (Nakhon Rachasima). Fra rommet kunne jeg høre det var en sermoni i det kinesiske templet like ved. Jeg og min kjæreste dro for å ta en titt. Den spektakulære sermonien vi skulle få vitne blir holdt hvert 12. år og varer i 3 dager.

Se video nederst i innlegget.

I templet ble vi tatt imot av en hyggelig kvinne som fortalte oss om sermonien og viste oss rundt. Heldigvis hadde jeg dama mi der som kunne oversette endel av det som ble sagt. Dette er det hun fortalte oss. Jeg gjør oppmerksom på at dette er thai-kinesisk kontekst.

Litt forkunnskap

I Thailand er riktig sermoni avgjørende for hvordan sjelen opptrer etter kroppens død. Hvis thai-kinesere dør og ingen familie eller slekt tar hånd om liket, blir kroppen begravd. I disse tilfellene er det større fare for at winjan («sjelen») ikke går videre, men blir igjen i denne sfære i ikke-fysisk form. Måten man dør på har også mye å si. For eksempel om man dør hurtig unaturlig død (som en bilulykke) er også winjan en potensielt farlig kraft.

I templet

Hvert 12.år «rengjøres» kinesiske gravsteder for lik. Dette hadde nettopp blitt gjort da vi var der. Noen av disse likene har av en eller annen grunn ikke råtnet etter alle årene under jorda. Deriblant 5 «gumarn thonger» (betyr egentlig gullgutt og er barnesjeler som ikke har gått videre). De lå alle sammen i glassmonter inne i templet. Jeg fikk ta bilde, men måtte spørre disse sjelene om lov først.

Bildet: "gumarn thong" i det kinesiske templet. Foto: Frank Hansen

Bildet: Bordet med de 5 gumarn thongene. Det som er i glassmontrene er kroppene til de døde barna som av en eller annen grunn ikke har råtnet. Foto: Frank Hansen

Vi ble deretter ført inn en lang gang i templet. I denne gangen var det tre rom. Ett rom med ben og skaller fra damer, ett rom med ben og skaller fra menn. Disse to rommene fikk vi bare se gjennom en dørsprekk. Det siste rommet kunne vi gå inn i. Der lå en skjelettet til en mann oppdresset i rød blomstrete skjorte, caps og solbriller. Så hva er det med disse benrestene fra døde mennesker? Vi fikk to forklaringer. For det første er det en slags forbindelse mellom kropp og sjel. Hvis kroppen ikke har råtnet etter 12 år er det sannsynlig at denne winjan/sjel ikke har gått videre. For det andre er disse sett på å inneha en slags hellig kraft (saksit). For de troende er ikke disse døde, de er her i vår sfære i en ikke-fysisk form. Det er en kraft som både er potensielt farlig og som kan hjelpe om man opptrer korrekt. Rituell gavegivning og fremvising av respekt (bucha) er  derfor sentralt. Dette måtte vi også gjøre før vi dro. Vi fikk 3 røkelsespinner som vi tok mellom håndflatene, lukker øynene og konsentrer sinnet. Man ber om unnskyldning om man har forstyrret den døde og viser sin respekt. Noen ønsker seg også ting under denne konsentrasjonen, f.eks lottotall. Litt av prinsippet bak gavegiving i religiøs kontekst er resiprosiet, prinsippet om ytelse krever gjenytelse. Ved å gi gave setter man på en måte den man tilber i gjeld og kan be om en tjeneste tilbake. La meg understreke at dette ikke er slik alltid. Noen ganger er det et slags beskyttelsesrituale siden disse kreftene er poetensielt farlige er det greit å holde seg på godfot og vise at man har respekt. Det er historier om ånder som blir med folk i templet hjem og klenger seg til dem resten av livet.

Namo tassa pakhawatto arahatto samma sambutthasaa

Sende hjem fortapte sjeler

Den komplekse sermonien kan oppsummeres ganske enkelt. I et thai-kinesisk verdensbilde er det slik at mennekser har en winjan, noe som best kan oversettes med det norske ordet «sjel». I noen tilfeller går ikke den videre slik den skal etter kroppens død. Og det var nettopp dette sermonien handlet om, å sende «hjem» disse fortapte sjelene gjennom ulike teknikker.

Alle var kledd i hvitt og sermonien hadde flere ritualer (se video). Man chantet mantraer, sang og ba mens man holdt lotusblomst. Man gikk i bestemte formasjoner tre runder med 1 røkelse og lotus (barbeint). Dette var bare noe av det jeg kunne se den timen jeg var der. Det var også salg av amuletter. Noen av dem velsignet av den anerkjente munken LP Koon fra Korat (Wat Banrai templet). Vi kjøpte en rian (amulett/mynt) til 200 bath med «Ya Mo», en legendarisk damekriger fra korat på ene siden og kinesisk gud på andre. Fra en bod utenfor kjøpte jeg en slags takrut med Guan Yin og 8 kinesiske guder.

Til slutt…

…kan jeg si at denne sermonien fremstod som meget interessant, men også kompleks. Jeg håper det jeg har skrevet over er forstått riktig slik vi ble fortalt det. Dette skjedde over tre dager (fra morgen til kveld) og slik jeg forstod det skulle disse likene brennes. Jeg fikk ikke tid å følge det hele da jeg hadde en rekke andre ting på programmet i Korat. Hvis noen vet mer om denne sermonien, legg gjerne igjen kommentarer.

Se video fra sermonien i templet her:

Slik går det med menn som er utro. Foto: Frank Hansen

I Korat (Nakhon Rachasima) ligger templet som får deg til å skjelve i underbuksa. Jeg snakker om Wat Lak Roi som meget så visuelt viser et thaibuddhistisk verdensbilde om hvordan himmel og helvete fortoner seg.

Se flere bilder lengre ned i innlegget.

Først kort om karma i Thailand

Det er nemlig helt sentralt for å forstå Wat Lak Roi. Som de fleste sikkert vet har man i Thailand en ide om karma, en lære om årsak og virkning i en buddhistisk kosmologi. Alle våre handlinger får et resultat. Resultatet kan komme  dette livet eller neste liv/tilværelse. Man har hovedsaklig to kategorier handlinger; gode  («tam bon») og dårlige («tam bab»). De gode kan være å gi en gave til templet. En dårlig kan være å drepe eller være utro. Tam bon og tam bab samles opp som i et regnskap og bestemmer hvor du havner etter døden.

Helvete for de med dårlig karma

Jeg og min lokale sjåfør gikk innover Wat Lak Roi. «Hit kommer du om du gjør dårlige gjerninger» sier han før vi går gjennom porten til helvete (na rok). Det første jeg ser er et kvinnfolk med hengende pupper, lang tunge og drap i blikket. Med en øks kløyver hun mannens penis (se bildet over). Mannen ligger under en skikkelse som kalles «Pret». Dette er også noe mennekser med svært dårlig karma kan bli etter dette livet. Pret er høye, har store mager og munn som et knappehullhode. Denne skikkelsen er alltid sulten og lidelsene er store i denne tilstanden. Bak Pret igjen stod det folk å stakk den i anus med sverd. Et stort område er fylt med disse fremstillingene og på mange av figurene kan du putte 5 bath for å få dem til å bevege seg samt lage lyd. Helvete i Wat Lak Roi er groteskt og det er nesten ikke til å tro at mann har klart å finne på alle disse surrealistiske torturmetodene. Og man sparer ikke på blod, innvoller og kjønnsorganer! Se bildene nederst og du vil skjønne hva jeg mener.

Himmelen for de med god karma

Vi gikk videre til himmelen. Her ser man statuer av tykke smilende Buddhaer omringet av penger og gullmynter. Her ser vi Guan Yin (kinesisk boddhisatva), Shiva, Ganesh og mange andre guddommer. Her er papegøyer og to templer (der man selvfølgelig oppfordres til å gjøre gode gjerninger ved å gi penger til templet). En munk med ropert oppfordrer alle til å gi slik at de får god karma. I det ene templet hadde de to merkelige ting. Det ene var en «siamesisk kalv», to kalver som har vokst sammen. Det andre var menneskelige skikkelser som ifølge munken har vokst på trær.

Til slutt

Wat Lak Roi er et absurd tempel, det gjør inntrykk. Mange som kommer hit tenker at her er det bare å være et moralsk mennekse, ja sånn i tilfelle om dette er sant. Helvete, slik det er fremstilt i thaibuddhismen, er ikke et godt sted å være, men alt er midlertidig. Kanskje en fattig trøst i det øyeblikket penisen blir kløyvet på midten…?

Se flere bilder fra Wat Lak Roi i Korat:

Se video fra maskinene på Wat Lak Roi:

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Jeg har vært i Chiang Mai 4 måneder nå. Den siste tiden (sluten av april/begynnelsen av mai) har jeg lagt merke til at byen nærmest er farget gul. Det skyldes at en rekke guleblomster springer ut nå og setter preg på bybildet i sin farge. I kombinasjon med små koselige bakgater og den historiske bymuren blir dette et vakkert skue som skaper en sanselig atmosfære. De 3 bildene over er fra 3 forskjellige steder i Chiang Mai. Alle tatt i mai 2012 med iphone.

Jeg satt på trappa i Surin, tok meg en røyk og nøt lyden av jungelen. Da ser jeg plutselig sandalene begynner å røre på seg. Fan, her skjer det ting, tenkte jeg. Enten så er 1) thailandske sigaretter blitt sterkere 2) jeg har blitt sinnsyk eller 3) et spøkelse skal på karaokebar og trenger et par dansesko. Vel, det viste seg og ikke være noen av delene. Klarer du å finne den naturlige forklaringen på dette artige synet ?

Foto: Frank Hansen

Jeg stod på Thaton temple (4 timer nord for Chiang Mai) som ligger på en liten topp. Fra templet ser jeg ned mot elva og lurte på om området var i ferd med å bli tatt av flom. For i vannet var det nemlig mennesker, stoler, bord og griller. Nei, sier taksisjåføren, det er en restaurant i elva. Ja du hørte rett,  i elva.

Se flere bilder og video nederst i innlegget.

Dette gjorde meg nyskjerrig og jeg startet å gå ned de lange trappene fra templet og ned til elvebredden. Langs hele veien lå det små barer og restauranter langs bredden. Ute i elva var det fastspente bambusflåter der gjestene kunne sitte å bestille mat og drikke. Som du ser av bildet over var det ikke dypt, så gjestene vasset ut til plassene sine. Det gjorde selvfølgelig også servitørene.

Området er omringet av fantastisk natur. Grønnkledde fjelltopper, fuglesang og små sommerfugler i ulike farger flakser lydløst forbi. Ganske romantisk og veldig unikt spisested. Det vil si noen var der mest for å drikke og ikke for å spise. Ved nabobordet satt tre politimenn med uniform å flørtet med barjentene. Jo lengre ned i flaska dem kom, jo nærmere kom jentene. Og når vi dro satt de ved samme bord. Politimennene skrøt av våpen og operasjoner. Primitiv flørting, men det så ut som det funket.

Restaurantene ute i elva skal jeg tilbake til. Det var en atmosfæreog konsept jeg ikke har sett andre steder i Thailand, ikke andre steder i verden for den saks skyld.

Se flere bilder fra restauranten i Thaton

Se video fra elva i Thaton

Gjørmefisking

Surin (Isaan) Thailand: Det surklet idet jeg med kraft trakk bena opp av den lunkne gjørma for å komme meg fremover. Bli med på gjørmefisking utenfor allfarvei i Thailand.

Begrepet «den må du lengre utpå landet med» funker ikke her, for lengre utpå landet kommer du simpelten ikke. Jeg er hos min familie i provinsen Surin i en liten landsby som ligger kun en times kjøring til Kambodsjas grense i øst Thailand. Bak huset har de en fiskedam og hvert femte år tømmes denne for vann fordi 1) vannet skal byttes ut og 2) dette er passe tid for å «høste» feit fisk. Selve fiskingen er en mannejobb og siden jeg er mann var det bare å brette opp armene. En traktormotor hadde pumpet ut alt vannet. Det var på tide å bli skitten!

Skitt(en) fiske!

Bildet: dette er noe annet enn å være på lofothavet.

Vel, det eneste man trenger er i bøtte å legge fisken i. For utenom bøtta er fingrene det eneste verktøyet du kan stole på. Og etter et par timer i gjørma sammen med de lokale gutta er det ikke rent lite «skills» som kreves også. Dette innebærer å finne fisken samt klare å fange den. For mens noen ligger halvveis livløse i overflasten (ja, det var for det meste disse jeg fylte bøtta mi med), så er det en hel verden under gjørma som krever feeling for å fange. Dette gjøres enkelt og greit ved å stikke arma dypt ned og kjenne med fingrene. Det er denne delen som var nervepirrende, fordi…

Nervepirrende jakt

Bildet: litt av fangsten etter den var renset.

…under gjørma befinner det seg ulike arter fisk. En av dem er bitteliten og full av små pigger. En annen er stor med to store pigger ved gjellene. Disse stikker den med ved å gjøre bråe bevegelser. I tillegg er det alltid en mulighet for slanger i den mørke gjørma. Når man trasker rundt barbeint og søker med fingrene i den mørka gjørma er det med en viss nerve. Tro meg på det.

Fiske med bilbatteri

Bildet: naboen finner de som har gjemt seg best med sitt hjemmesnekra fiskeredskap. Foto: Frank Hansen

Når man har plukket opp alt man kan for hånd ble det tilkalt eksperthjelp. Naboen kom med stråhatt og en ryggsekk med bilbatteri (var ikke ulik Ghostbusters der han kom). Fra bilbatteriet gikk det ledninger ut til to bambuspinner. Med en medhjelper på slep var de sammen fiskenes verste fiender. De begynte å systematisk tråle gjørmedammen. Ved å gi fisken små støt spreller den til overflaten. Medhjelperen putter i bøtta og mottar kontinuerlig instrukser.

Lokal dugnad

Bildet: arbeidsdelingen er at gutta fisker og damene sløyer. Foto: Frank Hansen

Dette er ikke bare en begivenhet for familien. Det er en landsbydugnad. Og alle som hjelper til får ta med seg så mye fisk de ønsker. Det er laget en liten rasteplass av bambus. Der drikker gutta øl med isbiter eller risvin i skyggen. Man prater om fiske og damer, ikke ulikt en gjennomsnittlig fisketur i Norge. Damene stod for sløyinga. Mye av fisken ble klargjort for å lage tørrfisk. En del av den ferske fisken ble grillet. Oppskriften var enkel. Fisken masseres med salt og legges på grillen rund. Noen ble også sløyd og rognen grillet i sølvfolie. Som de fleste andre retter ble fisken også akkompagnert med en chilli fiskesaus (Naam Prik). Dette er Isaan style, naturlig og rustikk.

Til slutt

Bildet: etter fisket griller vi og drikker øl. Foto: Frank Hansen

Ja, jeg fikk delta på en spesiell måte å fiske på. Tenk deg å bare tappe vannet ut av dammen og plukke opp fisken. Det er jo på grensen til genialt. Men dette var så mye mer enn fiske. Dette var en sosial begivenhet der landsbyens beboere kom sammen for å ta og gi. Hendelser som dette kan analyseres som «limet» i landsbyen. Vi satt der til solen gikk ned og den svale kveldsbrisen pusket de bare overkroppene våre. Et herlig øyeblikk av livet.

Se flere bilder fra gjørmefisking i Surin

Songkran Thailand 2012

Songkran i Surin, Thailand 2012

Songkran i Surin, Thailand 2012

Surin 13, 14 og 15. april 2012: Jeg har fått flere henvedleser om at bloggen hadde blitt mer personlig om det kom flere bilder av undertegnede. Det er ikke mange bilder av meg her da jeg som regel er på andre siden av kamera. Her er imidlertid noen bilder av meg som soldat på songkranfeiring i Surin i Isaan. Songkran er thailandsk nyttårsfeiring og kommer til uttrykk gjennom en 3-5 dagers vannkrig. Vi laddet lasteplanet med digre kanner vann som var vårt arsenal av ammo. Deretter kjører vi rundt og bløtlegger alt som har puls. Langs veien har folk satt opp stasjoner med musikk og vann. Det danses, det drikkes og det kriges! Som du kanskje ser av bildene boblet det i vikingblodet denne dagen. De gamle krigergenene ble aktivert!!

Foto: Frank Hansen

Kom over denne utenfor en skredder i Chiang Mai. Tydelig fornøyde norske kunder. Passformen var perfekt og  pilsen gratis. Hva mer kan man be om!?

Foto: Frank Hansen

…og det er på Black Canyon Coffee i Chiang Mai at denne rakkeren blir servert. En av disse kaffestøvlene og du er klar for det meste.

Foto: Frank Hansen

I Thailand ser man mye rart fra et vestlig perspektiv. Idag, i Chiang Mai, kom jeg over disse tre papegøyene som sto foran på en scooter napset på en mais. De var ute å rånet sammen med pappaen sin. (Merk at dette ikke er noe som er konstruert for turister).

Foto: Frank Hansen

Buffalo («Khwai» på thai) har blitt (og blir fortsatt) brukt til å pløye risåkre i Thailand. Dyret derfor blitt et sentrat symbol spesielt for thaiere på landsbygda. Buffaloen er nemlig assosiert med hardt arbeid, tålmodighet og den er en fighter. Carabao (som betyr buffalo på det filipinske språket tagalog) er kanskje den mest kjente thailandske artisten. Gjennom sine sanger slår han et slag for folk på grasrota og er med sin skarpe tunge ikke redd for å kritisere den politiske situasjonen i Thailand. Det er kanskje gjennom Carabao at buffalosymbolet har blitt mest kjent idag. På bildet ser vi en buffaloskalle på en bil i Fang, et lite sted på landsbygda i nord Thailand.

Foto: Frank Hansen

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne tuk tuken fra Ayutthaya. Det er bare sinnsykt kult at voksne mannfolk burner rundt (gjerne med sneip i munnvika) i en båtformet tuktuk med hello kitty og Nemo design. Det er en av grunnene til at jeg liker Thailand, nemlig at grensene mellom barn og voksen er langt mer uklare enn slik jeg kjenner dem i Norge. Jeg opplever en tendens til at voksne i Thailand og voksne i Norge er nokså forskjellig. Det ser ut til at man holder sitt indre barn levende hele livet. Mulig jeg sporer av litt her og lar meg rive med i analysen, men hovedpoenget mitt er klinkende klart: rå tuktuk!