På landsbygda (men også i mer urbane strøk) i Thailand er det vanlig med oppsøkende salg av varer. Hvis du ikke kommer til butikken, kommer butikken til deg!

Ute på landsbygda i Surin i Isaan dukket denne blide damen opp. Smilet var like søtt som de deilige drikkene hun serverte fra bilen sin. Foto: Frank Hansen

Hvis du ligger å slapper av i  hengekøya og hører en bjelle, ja da kan det godt hende at det er godsaker på vei. I Thailand er det nemlig slik at oppsøkende salg er ganske vanlig. Om morgenen kommer det kanskje grønnsaker, kjøtt, egg og andre matvarer man trenger utover dagen. Gjerne også noe lettsvelgende frokost. Senere kommer kanskje en scooter med sidevognen full av iskrem eller som på bildet en pickup innredet som kiosk. Her selges det iste og andre sukkerbomber fullastet med isbiter. Det er lett salgbart i 35 grader! Men det er ikke bare mat som selges. En annen typisk ting er lotteri. Og hvis loddselgeren kommer forbi akkurat da du kom til å tenke på tallet 44, da er det et tegn!

Isaan, Thailand: Salg av thailandsk iste og andre leskedrikker. Foto: Frank Hansen

Det var under elefantparade i Surin i Thailand at 269 elefanter var samlet og spiste hele 50 tonn med frukt og grønnsaker! Dette er det verdens største måltid delt av elefanter.

Thailandsk elefanter spiser trær som snacks! Foto: Frank Hansen

Buffeten fant sted 14.november 2003 i Surin, Thailand.

Kilde: http://www.guinnessworldrecords.com/Search/Details/Largest-elephant-buffet/59724.htm

Det var god stemning på pick-upens lasteplan, akkurat den stemningen man har når man er på tur til Svinesund for å gjøre røverkjøp. Dette er thaienes «harrytur» til Kambodsjas grense Chong Jum.

Heldigrisen med nye solbriller! Shopping ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Solen stod høyt på en knallblå himmel. Det blafret i ørene og håret ble sugd bak. Jeg satt i høy hastighet på lasteplanet til en pick-up. Jeg var i godt selskap med en thailandsk familie. Ingen snakket engelsk, men vi nikket og smilte det universelle språket. Det var bare en times kjøring fra landsbyen i Surin til Kambodsjas grense Chong Jum. Da vi parkerte bilen ved grensestasjonen spratt en av passasjerene hylende ut av bilen. Hun hadde en slange under setet.

I pick-upens lasteplan med en thailandsk familie fra Surin. Foto: Frank Hansen

Selvportrett fra pick upens lasteplan.

Kasino-hysteri

Et steinkast på Kambodsjas side av grensen ligger et kasino. Gratis bussturer arrangeres for å bringe thaier til dette spille «paradiset». En av mine informanter fortalte at hun kjente mange som hadde spilt bort både sparepenger og motorsykler. Jeg ville over grensa for å sjekke dette fenomenet, men det ble komplisert da jeg ikke hadde passet med meg. De ville allikevel slippe meg inn for en pen sum penger. Etter en intens samtale mellom «mine folk» og grensevaktene ble jeg rådet til å droppe kasinoturen, det hadde blitt mange ledd med bestikkelser før jeg hadde vært ved spillebordet. Da ble det shopping istedet, handlebodene ligger på thailandsk side.

Vi ble stormet av paraply-holdere på vei til kasinoet. Foto: Frank Hansen

Det arrangeres gratisbusser til Chong Jum for shopping og kasino. Foto: Frank Hansen

Shopping shopping

Det var kilometer med boder. Et nettverk med alt du kan tenke deg samt alt du ikke kan tenke deg av handelsvarer. Kurver, skjerf, vesker, solbriller, buddhafigurer, naturmedisin, rituelle objekter og magi, cder, sykler, mat, drikke, undertøy, bukser, jakker, luer. Mitt reisefølge ble borte og jeg nøt de neste to timene med å gå meg vill i denne sinnsyke labyrinten av rariteter.

Thailandsk harrytur. Foto: Frank Hansen

Shopping ved Chong Jum. Rituelle objekter. Foto: Frank Hansen

Shopping ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Da jeg fant tilbake de andre hadde de hendene fulle av mat, stekepanner og kurver. Selv hadde jeg falt for de religiøse bodene. Smykker, et par Buddha-statuer og et drikkebeger i aluminium var dagens fangst. Og kanskje det beste av alt: søte, saftige frukter og kokkosnøtter.

Til slutt

Harrytur til Chong Jum er dykk i landsbyfolkets kultur. Er du alene blir det også fort en skole i ikke-verbal kommunikasjon og krysskulturelle ferdigheter. Men kanskje mest av alt er dette et eventyr for sansene. Hvert steg du tar er preget av sanseinntrykk kroppen din aldri før har opplevd. Du reiser hjem som en ny versjon av deg selv, en versjon litt rikere på erfaringer og filosofiske tanker om livet på jorda.

Flere bilder fra Chong Jum

Kokkosnøtt-Mannen ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Naturmedisin. Denne brukes også for å fremstille homeopatmedisinen Nux Vomica. Shopping ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Padder. Shopping ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Munker på shopping? Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Shopping ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Shopping ved Chong Jum. Foto: Frank Hansen

Hver morgen går munkene på rekke gjennom gatene. Med seg har dem disse matbollene som lekfolk kan legge mat i. Dette er en mulighet for lekfolk å erverve seg god karma. Relasjon mellom munker og lekfolk er komplementær.Bildet er fra landsbygda i provinsen Isaan i Thailand. Foto: Frank Hansen

Relasjonen mellom lekfolk og munker er meget viktig i Thailands sosiale liv. Denne teksten gir deg en enkel innføring i denne relasjonen.

Resiprositet

Resiprositet er gjensidighet. Som de fleste andre relasjoner er også dette viktig når vi skal se på relasjonen mellom lekfolk og munker i Thailand.

Lekfolk gir mat, gaver og donasjoner. Munken er forventet å ta imot mat og gaver som blir gitt dem. Ved å gjøre dette får lekfolk religiøs belønning tilbake. Dette er snakk om forbedring av karma, om årsak og virkning: man høster altså som man sår. I et buddhistisk verdensbilde er karma bestemt av intensjonelle handlinger. Fruktene som høstes fra den gode karmaen kan nytes dette livet og ved neste gjenfødsel. Den umiddelbare gode følelsen ved å gjøre en god gjerning må heller ikke undervurderes, da dette ganske sikkert er en sterk motiverende faktor for lekfolkets handlinger. Man kan også rituelt overføre karma til andre. Den kan gjøres ved et rituale i templet der man opparbeider seg god karma ved å gi en gave til munkeordenen (sanghaen). Deretter heller man vann i jorden for å overføre karmaen man fikk ved gavegivningen.

Lekfolket forbereder mat til Sanghaens munker. Dette gir lekfolket religiøs belønning og munkene får mat i kroppen. Foto: Frank Hansen

Pengegaver brukes til å bygge og vedlikeholde templer. Munkeordenen er en av de viktigste institusjonene i thailandsk sosialt liv. Den tar seg av hverdagslige ritualer, sprer religiøs og allmenn kunnskap, samt gjennomfører overgangsritualer som bryllup og begravelse. Den gir folk håp og er et sosialt møtested. Den danner grunnlag for moral og barneoppdragelse. Sanghaen er, slik jeg oppfatter det, selve limet i samfunnet. Vekselvirkningen mellom lekfolk og munker er en kraftfull dynamikk. Relasjonen kan derfor sies å være av største viktighet for både individer som enhet og samfunnet som helhet.

Gjennom donasjoner fra folk kan man bygge templer. Bildet er fra Isaan. Foto: Frank Hansen

Anatman og rituell selv-forglemmelse

Buddhismen tror ikke på en evig sjel. Dette betegnes som Anatman (ikke-sjel) på sanskrit. Som mennesker er det lett å forstå seg selv som et indre selv. Men dette er bare en illusjon ifølge buddhismen. Det er viktig å erkjenne at man ikke har sjel for å oppnå Nirvana. Utvekslingsritualer mellom lekfolk og munker er også et uttrykk for dette, nettopp uSELVisk handling.