Jeg sammen med venner fra nord Thailand. Har vi «wasana»?

Hvorfor møter du de personene du møter? Og hva ligger bak nære relasjoner som kjærestepar, gode venner eller foreldre-barn?

For mange i vesten er dette kanskje tilfeldig, men i en thailandsk kosmologi opererer man med konseptet «wasana», nemlig at man har felles karma fra tidligere liv. Her er en fortelling som illustrerer poenget.

En thailandsk mann og kvinne skulle gifte seg, men plutselig finner hun en annen. Mannen blir dypt deprimert og stenger seg inne på rommet. En dag kommer det en munk forbi og spør om det er noen som er syke i husstanden. Han går inn der den deprimerte mannen ligger nedgravd i sorger. Munken setter seg på sengekanten og ber mannen se inn i speilet. Der ser han en død kvinne på en hvit sandstrand. Det var hans eks forlovede. Plutselig kommer det en mann forbi og legger et klede over den døde kvinnen og spaserer videre. Det var han selv. Men vent nå litt. Der kommer en mann til. Han har ingen spade, men bruker begge hendene for å begrave kvinnen på stranden.

«Hva betyr dette?» spør mannen munken forferdet. «Det er deg og din eks forlovede i et tidligere liv» svarer han. Derfor har dere delt karma (wasana) dette livet. Dette er årsaken til at dere har levd tre år sammen. Resten av livet skal hun leve med mannen som begravde henne med sine hender. Det er deres wasana som leves ut.»

Når den deprimerte mannen innså dette ble han med ett bedre og det inspirerte han til å bli munk.

Bildet: setter ut små «flåter» med lys i havet. Foto: Frank Hansen

Sleper du rundt med tung mental bagasje? Da burde du reise til Thailand i november. Under Loi Krathong kan du nemlig åpne opp for en bedre framtid gjennom å la det negative seile sin egen sjø.

Du vet den følelsen man har før rakettene skal skytes opp på nyttårsaften? Samme stemningen vibrerte i luften i Ao Nang idag. Bordene var dekket med hvite duker og skulle bære 5 retters middag med utvalgt drikke til. Byen var pyntet pent med lanterner og fargerike dusker. Ungene sprang begeistrede rundt når de egentlig skulle vært i seng. Betjeningen på Ao Nang Mountain Paradise, der jeg bodde, hadde kammet håret og tatt på den fineste skjorta. Jeg barberte meg og tok en kjapp Cognac på bungalowens veranda. Hele byen var klar for fest og ritualer, og jeg var klar for å smelte inn med lokalbefolkningen.

Foto: Sender opp lanterner til himmelen. Foto: Frank Hansen

Hvis du spør thaier om ritualer og symboler svarer de alltid at det er for “good luck”. Jeg ville vite litt mer enn som så, og gjorde litt undersøkelser om Loi Krathong festivalen. Loi betyr å flyte, mens krathong er en flåte tradisjonelt lagd av bananblader. Oppi flåten er blomster, røkelse og stearinlys. Det er gaver for å vise respekt og ære til Buddha og hav gudinnen. Mange putter også hår og negler oppi flåten da dette symboliserer at man kvitter seg med det gamle og ser framover. Ritualet kommer opprinnelig fra India, men har også kinesiske elementer som fyrverkeri for å skremme bort onde ånder.

Jeg hoppet bakpå scooteren til Båth som skulle bli med meg på stranda. Hele gata var som en levende organisme av tutende tuk tuk`er, biler og motorsykler. Båth slo inn speilene og ba meg knipe bena sammen. Her skulle det smyges! Med hårfin beregning og sikkert en smule flaks ålet vi oss smertefritt gjennom trafikkorken. Med en hånd på rattet og sigaretten i andre tok han oss til Loi Krathong med stil. Til tross for at værgudene ikke var helt på vår side, var stranda full av feststemte mennesker. Det var tross alt ikke værgudene vi var kommet for å hedre.

Det gikk rykter om mye slossing på stranden under Loi Krathong festivalen. Noen mente muslimer ville ødelegge denne typiske buddhist festivalen. Omtrent halvparten av befolkningen i provinsen Krabi er muslimer. Andre mente slossingen bygde på alkohol og sjalusidramaer. Store politipatruljer stod i kontrast med de romantiske ritualene ved sjøen. Men det så ikke ut til å legge noen demper på kvelden.Thaier og turister sendte opp lanterner og satte ut flåter. Det sies at hvis et kjærestepar setter ut hver sin flåte kan man se hvordan fremtiden blir. Mange spente turtelduer satt på huk i vannkanten for å se om flåtene seilte sammen eller ble skilt.

Festen fortsatte på Ao Nang Mountain Paradise, der jeg reflekterte over Loi Krathong festivalen. Det virker som ritualene blir utført mest for morro skyld og at det religiøse aspektet er mindre betydelig eller glemt. Uansett er dette en gledens dag og lokalbefolkningen snakker om festivalen flere uker før den store dagen.

Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan skape fremtiden. Loi Krathong minner oss på dette, og tillater oss å starte med blanke ark. Hvordan tegningen blir er opp til deg.

Bildet: Phrarat Pariyatta Yalangka er en svært betydningsfull person for mange thaier i Tromsø. Folket tok bilder av han og han tok bilder av folket. Gammel religion og ny teknologi møtes og foreviger øyeblikk av stor betydning for menneskene i templet.

Makha Bucha er en buddhistisk helligdag og i en globalisert verden feires denne på alle lengde- og breddegrader.  I tekstens første del skal jeg forklare i korte trekk hva denne dagen handler om. Deretter vil jeg skildre mine opplevelser som deltager. Bli med Asiaguiden inn i det som muligens er verdens nordligste buddhisttempel, nemlig det thailandske templet i Tromsø.

Makha er thai og betyr tredje fullmånedag, mens Bucha er det samme som “puja” som kan oversettes som å hylle. For omkring 2500 år siden holdt Buddha en viktig tale tredje fullmånedag og det er nettopp denne som hylles på Makha Bucha dagen. Denne dagen er også viktig i kraft av fire spesielle hendelser eller synkroniteter om du vil:

1. 1250 kom for å se Buddha denne dagen uten å ha avtalt dette på forhånd.
2. Alle var Arhantas, opplyste menn som hadde gått i lære hos Buddha selv.
3. Buddha gav disse opplyste prinsipper i buddhistisk lære som kalles “The ovadhapatimokha” . Prinsippene utgjør en trefoldighet: å avstå fra all ondskap, gjør gode gjerninger og rens sinnet. I Thailand oversettes disse prinsippene som “buddhismens hjerte”.
4. Den siste og fjerde av hendelsene var at det var fullmånedag. Buddhisme er astrologisk orientert. Fullmånedagen er derfor av spesiell betydning.

Med denne forkunnskapen er det en selvfølgelighet at en slik dag markeres av buddhister. Min dag i det thailandske templet i Tromsø skulle vise seg å bli svært fruktbar på flere plan.

Mine opplevelser
Jeg kom inn i gangen i bolighuset som fungerer som tempel. Sko og jakker vitnet om mye mennesker som var samlet for sosialt samvær og for å hylle dagen Buddha gav denne sentrale læren. Å krysse dørstokken var som å krysse grensen til Thailand. Jeg ble møtt av smilende thaier som åpenbart synes det var hyggelig å få besøk av en “outsider”. Deres gjestfrihet førte imidlertid til at jeg fort følte meg som en “insider”. For det er thailandske koder som spilles ut i templet, men med litt hjelp og mye forståelse er det alikevel lett å manøvrere seg i det sosiale terrenget.

Etter en valgfri donasjon ofret jeg mat til munken, en gammel mann med snille vise øyne og selvfølgelig ikledd den tradisjonelle rød-orange drakten. Hans navn er Phrarat Pariyatta Yalangka. Navnet er gitt av den thailandske kongen personlig og viser til en munk av høy rang. Phrarat Pariyatta Yalangka er 83 år og har vært buddhistmunk siden han var 20. Fingrene hans jobbet seg rundt malaen, 108 perler på en snor, mens han småpratet med de besøkende. Det gikk opp for meg at dette var en viktig dag på et viktig sted. Det fikk jeg bekreftet av en hyggelig dame i templet: “vi koser oss og er lykkelige.” Etter buddhistiske sermonier og en forfriskende skvett med hellig vann var det klart for et av Thailands virkelig store varemerker: m a t.

Sabai sabai og måltidet som sosialt fenomen
Som jeg skrev tidligere i teksten, kjennetegnes Makha Bucha-dagen for at 1250 opplyste menn, alle disipler av Buddha, møttes på samme sted til samme tid uten å avtale på forhånd. Og det på selveste fullmåne dagen. En forunderlig liknende synkronitet skjedde også denne dagen i det thailandske templet i Tromsø. Tradisjon tro hadde mange av damene tatt med mat som serveres til templets besøkende etter sermoniene. Det måtte vært omkring 20 forskjellige varianter. Og tro det eller ei, alle hadde, uten å avtale på forhånd, tatt med forskjellige retter. Ingen hadde tatt med det samme. Karriretter med fisk, karriretter med kylling, vårruller, svinekjøtt, nudler, klebrig ris, vanlig ris, gele, kaker og mange andre nytelser fra det thailandske kjøkken. Maten og måltidet er sentralt i thailandsk kultur. Spesielt kommer dette til uttrykk på sammenkomster som denne. Hvorfor? For å bli mett? Nei, da kunne man jo liksågodt spist før man kom. Måltidet er en symbolsk handling. Det vil si noe man gjør, men som betyr noe annet. Som jeg sa, man spiser ikke først og fremst for å bli mett, men maten fremmer relasjoner mellom mennesker og gir en følelse av fellesskap. De sitter i en ring på gulvet, og i midten står maten som deles av alle. Praten går og latteren henger løst. Det virker nesten som dem ler mer enn dem snakker. Sanook og sabai er thailandske begreper som står for å “ha det gøy” og “ha det bra/kose seg”. Begrepene beveger seg også på et dypere livsfilosofisk plan. Det handler om å ikke bekymre seg, det handler om å nyte livet. Og akkurat slik tror jeg thaiene føler der de sitter forent i et måltid. Stemningen var nemlig like god som maten.

Altruisme og karma

Til og med et eget bord ble dekt til “farangene”- thailandske retter med mindre chilli. Det er “det lille ekstra” som kjennetegner god service. Ikke for å tjene penger eller fremme seg selv, men av omtenksomhet og godhet. Prinsippet om altruisme går ut på å gjøre ting for andre uten å forvente noe tilbake. Dette var Darwins akilleshel i sin teori om evolusjon. Altruisme er sentralt i buddhismen og går hånd i hånd med loven om karma. Karma er sanskrit og betyr handling. God karma er derfor gode handlinger. Det gikk opp et lys for meg. Jeg vil foreslå at vennligheten som har blitt et varemerke for thailendere har sin rot i buddhismens lære. Magha Bucha-dagen for eksempel, selve grunnen til at alle var samlet er bygd på prinsippet om å gjøre gode gjerninger. Foreldrenes kultur danner grunnlaget for barnets oppdragelse, og barnets oppdragelse farger dets adferd. Når da kulturen har et fundament av buddhisme, argumenterer jeg for at nestekjærlighet produseres og videreføres fra generasjon til generasjon. Og templet blir i denne sammenheng en slags arena eller fabrikk som produserer en viss lærdom som manefisteres i thailenderes adferd. Mennesker formes av miljøet og en tur i templet lar ikke deltageren gå upåvirket hjem.

Konklusjon

Vi lever i en globalisert verden der mennesker og kultur flyter over landegrenser og verdensdeler. Magha Bucha kan nærmest sees som et symbol på dette. Feiringen er basert på en hendelse som har sin opprinnelse i India. Idag, hele 2500 år senere, feires den over hele verden, til og med i Tromsø. I skrivende stund er jeg fasinert over hvordan en slik hendelse viser seg som tilsynelatende tid og stedløst. Sosiologen Emile Durkheim karakteriserte religion som “limet i samfunnet” og at tilbedelse av religion kunne sees som en tilbedelse av samfunnet selv. Et samfunn kan bare bestå så lenge medlemmene der opprettholder samme samhandlingsmønster for livsutfoldelsen, samme ‘moral’ i videste forstand. Religions­utøvelsen består i jevnlig å bekrefte dette fellesskapet i felles samhandling, mente Durkheim. Kanskje er det slik. Ikke vet jeg, men mine observasjoner peker mot dette. Det som i allefall er sikkert er at templet et møtested for thaier der de kan komme sammen som gruppe og spille ut sin kultur og religiøsitet. Det er et sted hvor de kan føle seg som “hjemme” selv om de er i Norge. For å forstå er det fruktbart å dra paralleller til norske samfunn i utlandet. Det kan være norske “klubber” i Mallorca, sjømannskirker med vaffelservering eller ambassader som feirer 17.mai.

Utover det religiøse aspektet ved det thailandske templet, er det et sted hvor de kan knytte bånd, løse utfordringer og videreføre thailandsk kultur til sine barn. Det er et sted som skaper trygghet, samhold, kunnskap, fellesskap, glede, gode samtaler og humor. Kort sagt  et sted som genererer livskvalitet. Og sist men ikke minst, det thailandske templet i Tromsø er også en fantastisk arena for nordmenn som savner smilenes land eller rett og slett ønsker å få innsikt i en kultur som har mye godt å gi. Alle er velkommen!

Til slutt vil jeg takke alle som var i templet på Makha Bucha-dagen. Alles tilstedeværelse har innvirkning på helhetsopplevelsen. En spesiell respekt rettes til munken Phrarat Pariyatta Yalangka og de thailandske ildsjelene som på mange måter er kraften bak templet. De har en fasinerende evne til å få ting til å skje. Uten deres innsats hadde vi ikke vært så heldig å ha et thailandsk buddhisttempel i byen Tromsø.

«Det hemmelige templet» er et tempel i Chiang Mai kalt Wat Palad. Det ligger på vei til Doi Suthep, men pga sin bortgjemte lokalitet er det ikke mange som finner veien hit. De få som vet om det holder det som regel for seg selv slik at ikke templet blir overflød av turister. Templet befinner seg i naturvakre omgivelser med rennende vann, jungel og utsikt over byen Chiang Mai. Den religiøse kunsten (hovedsaklig statuer) er fantastisk på dette stedet og har innflytelse fra Burma. Det perfekte stedet for avslapping og meditasjon.

Bildet: jeg sammen med den kjente munken Kruba Noi i templet Wat Sridonmoon (Chiang Mai)

Wat Sridonmoon er et av mine favoritt tempel i Chiang Mai, ja i hele Thailand. Templet er kanskje mest kjent for sin abbot, nemlig den anerkjente munken kruba Noi.

Se video og flere bilder lengre ned i innlegget.

Jeg har vært i Wat Sridonmoon flere ganger. Templet ligger litt utenfor selve byen i området Sarapee. Det er en 30 minutters kjøretur fra sentrum Jeg bruker min faste tuk tuk sjåfør og betaler 400 bath tur/retur fra Chiang Mai by.

Amuletter, mantraer og magi

Hvorfor er Kruba Noi så anerkjent? Det er mange grunner til det. Han er blant annet en del av linje med 9 læremestre der Kruba Pat er den mest kjente. Gjennom disse skikkelsene har han lært dharma (Buddhas lære) samt yantraer (kraftfull geometri), mantraer (kraftfulle ord) og andre teknikker som han bruker til å velsigne amuletter, vann og mennesker med.

Han er spesielt kjent for sine amuletter som ved flere anledninger har vært i thailandske aviser i anledning at folk har overlevd bilulykker når de brukte disse. Han har en meget spesiell måte å chante på der han blander både thai, lanna, pali og burmesisk språk.

Mange kommer til Kruba Noi for å få bedre business, kjøpe amuletter som gir beskyttelse og for å få velsignelse. Jeg bruker ofte lang tid ved amulettdisken der man kan «leie» et stort utvalg av amuletter, statuer, armbånd og andre objekter som har kraft. Etter at man har «leid» amuletter plasseres dem i en gullskål som man tar inn i templet. Her velsigner Kruba Noi dem en ekstra gang. Pengene fra salget går til templet og de utgiftene dem måtte ha med bygging, vedlikehold og nødvendige ting til munkene som holder til der.

Se bilder fra Wat Sri Donmoon

Se video fra Wat Sri Donmoon

Munken inne på apotek med urter og andre naturmidler. Foto: frank Hansen

 Munken så meg dypt inn i øynene. Klemte på ulike punkter. Mediterte. «Du skal bli healer», sier han. «Det vil si du er healer, du må bare huske det du har glemt fra tidligere liv. Jeg skal hjelpe deg å aktivere. Men først trenger vi noen ting fra markedet.»

Munken kastet den safranfargede drakten over skuldrene. Han brukte paraplyen som stokk og lagde rytmiske klikk hver gang den traff asfalten. Vi var på vei til taxien som skulle ta oss til et av Chiang Mais bortgjemte naturapotek.

På disken ser du noe av det som ble valgt ut. Foto: Frank Hansen

Ulike krydder og urter. Munken valgte ut en halv kilo med skjell (se til venstre i bildet). Foto: Frank Hansen

Nå var posen full av ulike urter, teer og andre ting fra naturen. «Husk, bruk intuisjonen din når du velger ut urter. Det var det jeg gjorde nå. Visste ikke hva jeg skulle før jeg kom hit» sier han mens han gestikulerer med pekefingeren. Vi gikk til en butikk som solgte stoff. Her kjøpte han et gjennomsiktig stykke tøy dekorert med gull. «Nå skal vi videre å kjøpe noe du trenger, noe som kan hjelpe deg i å sende ut energi, en healingring.» Vi tok ny taxi til sølvmarkedet i Chiang Mai.

Healingring

På sølvmarkedet gikk han rett bort til disken med ringene. Det gikk 1 minutt før han sa «den ringen! Den er perfekt for ditt healingarbeid.» Men han fortsatte med å si at det var viktig å ha den i gull og han fikk betjeningen til å sende den inn for å legge et lag med gull utpå sølvet. Han kjøpte også masse øredobber, hva skulle han med dem?? «Perfekt» nå har vi alt vi trenger.

Healingringen. Foto: Frank Hansen

Tilbake i templet tok han tøystykket med gulldekor og surret det rundt meg. Han la urtene i bestemte formasjoner i fanget mitt og rundt meg på gulvet. Han chantet ulike mantra. Deretter tok han øredobbene og presset baksiden av dem på ulike punkter, nesten som en slags akupunktur.

Nå er vi ferdige for denne gang, men vi må jobbe mer for å aktivere deg fult ut, sier han. «Som du skjønner nå, jeg er ikke en vanlig munk. Jeg driver med healing og bruker klarsyn. Det er ingen som har lært meg dette, jeg bare husker det fra tidligere liv. Det samme kan du gjøre.» Munken smiler vennlig. «Nå kan du gå», fortsetter han høflig, «jeg er helt tappet for energi etter sermonien». Det var jeg også. Jeg gikk hjem og sovnet tvert!

Foto: Frank Hansen

 Thailandske templer er full av symboler og funksjoner, men det er ikke greit å orientere seg hva alt betyr. La oss se på dette taket fra Chiang Mai.

Naga (Nak)

Dette er typisk Lanna-style tempel, en stil inspirert fra Burma. Takets form sies å være som en mor som sprer vingene sine og beskytter barna sine (underforstått de som besøker templet). Den mest sentrale mytiske skikkelsen her er Nagaen (også kalt nak) som vi kan se utskjært i enden av taket (malt i gull). Dette er en mytisk slange og fungerer som beskytter mot onde krefter på tempeltaket. Dette er en meget vanlig skikkelse å se, kanskje spesielt i nord Thailand. Denne står gjerne ved templets inngang og gjerne er den en del av gelenderet. For mange er ikke dette bare symboler, men tolkes direkte som virkelige beskyttere av templet. Onde ånder blir redde når de ser avbildinger av Nagaen. Hvis du ser på bildet har Nagaen en flamme som går opp fra hodet. Denne symboliserer supernaturlig kraft.

Horoskop/Zodiac

I Thailand tar man fødselsår på alvor. Hvert år representerer et dyr og dette går i 12 års sykluser. Disse kan vi se utskjært i tempeltaket, noe som er mer vanlig i nord enn i resten av Thailand. Det er mange likheter mellom nord, sentral og sør Thailand hva angår templer, men der er også en del ulikheter. Det er større variasjon i nord, mens spesielt området rundt Bangkok er mer standarisert.

Fauna og flora

Et vanlig element er ulike blomster utskjært på tempelfasade og tak. Dette har estetiske grunner, men er også forbundet med det gode. Lotusen representer for eksempel Buddhas enlightment.

Generelt tror jeg vi kan si at de fleste skumle mytiske vesner i templer, enten det er statuer eller utskjæringer, så er de beskyttere av området og/eller selve templet. Og på andre siden har man tradisjoner og estetikk. De kan også fungere som læring for dem som ønsker å forstå et thaibuddhistisk verdensbilde.

Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Stort sett alle bedrifter og hjem i Thailand har små altre. Her har de alt fra amuletter, statuer, bilder, phra yant (tøystykke med yantra og mantra) og røkelse. Et slikt alter hadde de også i den fancy kaffebaren jeg besøkte idag i Chiang Mai. På altret stod et bilde som fanget min nyskjerrighet og jeg måtte spørre eieren hva det var.

Bildet (se over) viser åpenbart en skikkelse som ligner Buddha. Eieren sa at dette bildet ble tatt i et tempel for mange år siden. Når fotografen fremkalte bildet var denne mystiske Buddhaskikkelsen på bildet. Etter det har bildet blitt kopiert og brukes av thaier i deres hjem eller businesser. Avbildinger av Buddha gir beskyttelse og «good luck».

Bildet: her ser vi munken ajarn Thep med den hvite malaen rundt halsen. Foto: Frank Hansen

Bildet: ajarn Thep gav meg sitt "mala" smykke. Her på hånden min. Foto: Frank Hansen

Ajarn Thep er en ung og anerkjent munk. Han var i Chiang Mai for å utføre ulike sermonier. Etter sermonien tok han mot folk til personlige samtaler. Plutselig tar han av seg «malaen» sin, et smykke med 108 perler som han bruker rituelt og til meditasjon. Han ser på meg og overrekker meg dette smykket som en personlig gave. Slike personlige gaver fra munkene er ansett som meget spesielt. Særlig om dette er munkenes egne ting som smykker, munkedrakt o.l. Disse skal inneha en spesiell kraft og gir en spesiell mening for den som mottar dette. Dette kan jeg bekrefte. Dette smykket har en spesiell verdi for meg og kommer alltid å være forbundet med Ajarn Thep og det øyeblikket vi møttes. Fra et antropologisk perspektiv kan jeg kort nevne at dette er ting som typisk er i en ikke-økonomisk sfære. Det kan ikke selges for penger, men har en verdi langt utenom det økonomien kan tilby.

Se video:

Se bildegalleri:

Ajarn Chalerm er en buddhistmunk som holder til i Chiang Mai. Han lager amuletter og andre religiøse ting med kraft. Han driver også med sak yant, magiske tatoveringer. Jeg har møtt han både i templet og i en amulettbutikk i Chiang Mai. I templet viste han oss gamle bøker med yantra og horoskoper. I butikken gav han blessing til businessen ved å skrive hellige mønstre på ruta.

Foto: Frank Hansen

Idag ble det avholdt sermoni for byen Chiang Mai på enkelte av byens torg. Munkene chanter mantra. Kraften fra disse lydene går gjennom de hvite snorene (sai sin) som fungerer som «ledninger» og til sermoniens deltagere. Meningen er først og fremst at sermonien skal bidra til at byen skal være et godt og trygt sted for dens innbyggere, slik jeg forstod det. Det ble også samlet inn penger for anledningen. Hvor disse går er uvisst. Ved å gi penger til templer eller andre gode formål er «tam bon» og gir god karma for giveren. Denne karma kan også overføres til andre fysiske eller ikke-fysiske vesner som fortapte sjeler som trenger denne karma for å gå videre i syklusen av liv og gjenfødelse.

Bildet: fra venstre Ajarn Ves, Ajarn Thep og Ruesi Putthavet. Undertegnede i midten.

Ajarn Thep, Ruesi Phuttavet og Ajarn Ves er tre religiøse spesialister fra forskjellige deler av Thailand. Disse er nære venner og samarbeider. De var nylig i Chiang Mai for å delta på en sermoni (se video fra sermonien her) og i den anledning besøkte de en av byens amulettbutikker. Jeg fikk telefon fra eieren og gikk naturligvis til butikken for å møte disse unge mestrene. De hadde med seg amuletter og gav både oss og butikken blessing.

Se video fra besøket i butikken:

I en thailbuddhistisk sfære er ting med kraft sentralt. Dette dreier seg hovedsaklig om statuer og amuletter, men kan også være steiner, frø og andre ting. Disse gjenstandene gjennomgår en sermoni, en sakraliseringsprosess. På videoen kan du se hvordan dette ble gjort i et tempel i Chiang Mai (Mae Rim) Wat Ton Kaew. Disse sermoniene varierer i størrelse og praksis, men har som regel en rekke fellestrekk. Det som er litt spesielt med denne sermonien er at det er både munker og andre religiøse spesialister fra andre tradisjoner. Her er lekmestre, ruesi (yogi) og brahminer. Navnene på de mest sentrale skikkelsene da jeg var på denne sermonien er Aj Thep, ruesi Phuttavet, Ajarn Ves, Ajarn Nen, Ajarn Khan og Kruba Porn. Det er skrevet tykke bøker om denne type sermonier, men jeg skal ikke gå dypere inn på dette nå. Jeg har laget noen kommentarer under filmen. Det generelle prinsippet er at de religiøse spesialistene overfører kraft inn i tingene.

Bildet: formene er fylt med flytende metall. Foto: Frank Hansen

Denne sermonien er fra Wat Loi Khro i Chiang Mai by.

Når man lager Buddhastatuer i Thailand er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det blir gjort innenfor tydelige sermonielle rammer. Høyere munker blir invitert for å velsigne disse statuene. Dette blir ofte gjort gjennom chanting av «khata» (mantra) som fungerer som en slags trylleformler i denne konteksten. Materialet er også helt spesielle blandinger som skal inneholde kraft. Senere, når statuene er ferdig, kommer thaier foran dem for å «tam bucha». Det vil si at man viser sin respekt, gir en offergave og mottar velsignelse fra kraften i denne statuen. Noen håper også å få oppfylt et ønske.

Bildet: munkene chanter mantra og sender kraft gjennom de hvite trådene "sai sin". Foto: Frank Hansen

Etter den flere timer lange sermonien forlater munkene som konger under fargerike parasoller. Så skjer det en ting jeg aldri har sett før på thaibuddhistiske sermonier. Munkene begynner å kaste penger (både mynter og seddler) til folket. Tro meg, det var ville tilstander! Disse er ikke for å brukes. De skal bringe lykke. Hvis de brukes skal de inngå i en innvestering i business, hus eller lignende. Ja, jeg fikk tak i både seddler og mynter. Det vil si siden jeg filmet det hele med iphone var jeg så heldig at en venn av meg hentet til meg.

Se video med tekst fra hendelsen:

Foto: Frank Hansen

Buddhajayanti er feiringen av Buddhas enlightment som i år skal være 2600 år siden skjedde. Den thailandske kalender er nå på år 2555, det vil si Buddha var 45 år da han nådde dette høyeste nivået («Nirvana») som kjennetegnes som «utslokning» av livstørst og oppnåelse av høyeste visdom. Man ser tingene slik de egentlig er og unnslipper syklusen av fødsel/død (samsara). Feiringer av hendelser fra Buddhas liv er vanlige i buddhistiske land. Thailand ingen unntak!