Foto: Frank Hansen

Kruba Det er kjent for sin kraft og kunnskap hva angår magiske praksiser. Jeg og en venn dro en weekend for å møte han i skogen utenfor Lampang.

Først buss fra Chiang Mai til Lampang. Deretter 40 minutters kjøring ut av byen og inn i skogen. I en rød og gulmalt «samnak» (som et lite tempel) fant vi omsider Kruba Det. Da vi gikk ut av bilen hørte vi indiske mantraer fra samnaken. Vi gikk mot det lille huset med spente steg. Etter alt vi hadde hørt om munken Kruba Det var det med ærefrykt vi gjorde entre.

Foto: Frank Hansen

Vi satte oss på gulvet foran Kruba Det. Han satt på samme nivå som oss, vanligvis sitter munkene et nivå høyere. Dette reflekterte også følelsen jeg hadde med Kruba. Veldig rolig, smilende og et godt hjerte. Vi hadde kommet for «blessing» og amuletter fra denne mestermunken som har lært sine kunster fra andre mestre som han har møtt på «tudong». Det vil si når munker vandrer fra sted til sted og mediterer i naturen. Kruba Det har blant annet meditert i grotter.

Foto: Frank Hansen

Kruba Det gjør mange ulike former for magiske praksiser. Han er imidlertid spesialisert på å hjelpe sine tilhengere med kjærlighetsrelasjoner. Mye av materialene som brukes kommer fra nauren. Bildet over viser en steinformasjon fra en grotte. Penisformasjoner har ikke samme assosiasjoner i den buddhistiske verden som den har i vesten. Det samme ser vi i hinduismen med den penisformede «Shiva Lingam». Energien som penis representerer er i disse tankebaner kilden til alt liv i universet. I Thailand bruker man penisformede amuletter («Phalad Khik») for beskyttelse mot onde ånder og svart magi, for suksess og for å tiltrekke seg partnere. Kruba Det hadde også «Gumarn Thong», barn fra åndeverden som lever sammen med han.

Gumarn Thong, Kruba Dets spøkelsesbarn. Foto: Frank Hansen

Foto: Frank Hansen

Da vi spurte etter amuletter kom han med en hel koffert. Kruba Dets amuletter har gjennomgått sakralisering ved bruk av spesielle metoder på spesielle steder og ved spesielle tider. Ifølge våre kilder skal de være ekstremt kraftfulle. Vi plukket oss ut de vi skulle ha. Når vi spurte om pris svarte han bare at det var opp til oss. Vi la pengene og amulettene i en bolle. Deretter tok Kruba Det amulettene mellom fingrene og begynte å chante mantraer. Etterpå gav han oss blessing og renset vår aura. Når vi gikk til bilen fulgte han oss ut mens han chantet mantra for en trygg kjøretur hjem. Både jeg og kompisen min følte oss spirituelt renset etter møtet med en sann mester, Kruba Det. Respekt.

Se video fra besøket hos Kruba Det her:

Video: Frank Hansen, iThailand.no

Foto: Frank Hansen

Jeg spurte damene i resepsjonen etter amulettmarkedet i Chiang Mai. De sendte med meg en liten lapp med thailandsk skrift. «Give to the tuk tuk. It costs around 50 bath to go there». En liten kjøretur senere fikk jeg mitt første møte med amulettmarkedet i Chiang Mai.

Det første som møtte meg var lyden av snekring og saging. Dette kan da umulig ikke ha noe med amuletter å gjøre, tenkte jeg og gikk for å ta en nærmere titt. Det viste seg at «snekkeren» var en rammemaker- han lagde rammer for å ha amulettene inni.

Nå visste jeg at jeg var i nisjen som jeg ville undersøke nærmere. Det var omtrent 30 boder som solgte amuletter og andre magiske effekter. Et enormt antall av ulike amuletter som hver og en kategoriseres etter kriterier som alder, motiv, tempel, munk, sted, effekt, antall produsert og hvordan metode brukt for sakralisering. Prisene varierer fra 30 bath opptil mange millioner på det meste.

Hellig sigarsneip

Jeg brukte flere timer på amulettmarkedet. Jeg endte opp med å kjøpe sneipen til munken Kruba Intha fra Chiang Mai. På thai er dette en Takrut Boli. Det er en ide om at ting som har tilhørt eller vært brukt av hellige munker inneholder en magisk kraft som mennesker kan dra nytte av. Det kan være hår, negler, tenner, biter av munkedrakten eller noe mer orginalt en sneip. Utenpå er det skrevet «kata» (mantra).

Sneipen ligger inne i den største av de avlange hylstrene. Foto: Frank Hansen

Her er Kruba Intha med røyken som jeg "leide" (man sier ikke kjøpe om slike ting i Thailand). Foto: Frank Hansen

Hvorfor bruker man amuletter?

Det er mange ulike grunner for at thaier bruker amuletter. Noen bruker dem for deres magiske kvaliteter for å skaffe seg beskyttelse mot våpen, ånder eller trafikkulykker. Andre bruker dem for å tiltrekke seg penger, partnere eller generell lykke og gode relasjoner. Troen på at det funker gir styrke til hjertet («gem lang jai» på thai). Noen kjøper dem som aksjer i håp om at de skal øke i verdi mens andre er samlere eller bruker dem som «fashion».

«Accident. No problem»

Dette er som et mantra fra amulettbodene. Det dras hyppig opp avisutklipp der folk har overlevd flyulykker, bilulykker, kuler og bomber. En av de magiske egenskapene er «Khong Grapan» som er beskyttelse mot nettopp ulykker, spesielt for å forhindre at gjenstander som kuler skal penetrere huden. Dette er også vanlig å teste rituelt ved sermonier offentlig da gjerne ved at bærerene av amuletter blir skjært med kniv, sverd eller hugget med øks.

Jeg anbefaler å ta en tur på et thailandsk amulettmarked om du har muligheten.
Se flere av mine bilder fra amulettmarkedet her:

Talismaner er amuletter eller andre gjenstander som man tror har magisk kraft. Talismaner er hyppig brukt blant thaier som driver business for å tiltrekke seg kunder (eller penger i ytterste forstand). Thailandske talismaner er en sammenblanding av animisme, hinduisme, buddhisme og i noen tilfeller «sjamanisme». Disse er ofte til salg i buddhisttempler. Her er noen vanlige talismaner i en thailandsk kontekst.

Nang Kwak og fiskesymbol

Foto: Frank Hansen

Dette bildet viser en talisman som selges ved templet Doi Suthep i Chiang Mai. Det viser egentlig to symboler. Det første er Nang Kwak som er gudinnen for rikdom, sannsynligvos inspirert av hindugudinnen Lakshmi som har samme funksjon. Nang Kwak ser du avbildet på fisken med en vinkende høyre hånd. Dette er samme symbolikk som de vinkende kinesiske gullkattene. Vinkebevegelsen som i vesten forbindes med farvel, betyr i østlige land «kom hit». På dette bildet ser vi Nang Kwak avbildet på en fisk som også er vanlig å bruke alene (her er det to symboler som er slått sammen). Fisken er et symbol på lykke og rikdom, det har lenge vært en viktig inntektskilde for mange mennesker. Legg også merke til kata (mantra/hellig skrift) og yant (yantra/hellige mønster) rundt Nang Kwak. Dette blir brukt som en slags magiske formler for i denne sammenheng å tiltrekke seg kunder/penger spesielt og lykke generelt.

Foto: Frank Hansen

Nang Kwak (Pha yant/ tøystykke med yantra) i Song Taew Taxi. «I use this to attract customers» sa taxisjåføren. «And it works» sa han, så på meg og smilte.

Fiskefella

Foto: Frank Hansen

Så igjen ser vi fiskerelaterte symboler. Fisken er som sagt et symbol på rikdom og her ser vi en vanlig talisman i butikker, restauranter og andre steder for salg, nemlig den tradisjonelle fiskefella i bambus. Fiskefellas oppgave er å fange fisk og hvis man fanger fisk tjener man penger. Det samme er denne talismanens funksjon, men i dette tilfellet er det du som kunde som er fisken (eller ofret om du vil). Legg merke til at Nang Kwak også er avbildet her (inkludert to sekker fulle av gull).

Gull Buddha (med sekk full av gull), kinesisk gris og fugler på apotek

Foto: Frank Hansen

«Everyday we have to pray to Buddha for good business and for customer to come» fortalte betjeningen på apoteket i Chiang Mai. Med andre ord et sted der østlig religion og vestlig medisin møtes.

Flettet fisk

Foto: Frank Hansen

Igjen ser vi fisken som et sentralt symbol for business. «Its good for work», sa servitøren i den lille restauranten i Chiang Mai. I bakgrunnen kan du også se en fisk hengende fra taket. Dette er en kinesisk talisman, forklarte servitøren. Mens den flettede fisken er thailandsk.

Gumarn Thong og Nang Kwak

Foto: Frank Hansen

Dette bildet er fra en salgsbod ved Wat Chedi Luang i Chiang Mai. Eieren viser meg altret bak i butikken. Der har han bl.a Nang Kwak (som de fleste andre butikker) og noe mer uvanlig Gumarn Thong, spøkelsesbabyer. «De liker banan, søtsaker og rød Fanta. Av og til gir jeg dem leker også. Tilbake gir de meg beskyttelse og god business.»

Talismaner i Taxi

Foto: Frank Hansen

Dashbordet i thailandske taxier er som altre. Her ser vi ulike talismaner som skal bringe lykke, penger og beskyttelse til sjåfør samt passasjerer. Det er også verdt å nevne at taxisjåfører jobber ofte 12 timers skift. Med andre ord blir bilen deres andre hjem. Diverse pyntegjenstander/talismaner preger derfor taxiene.

Det moderne og tradisjonelle møtes

Foto: Frank Hansen

Bak disken på det supermoderne kjøpesentret Airport Plaza i Chiang Mai bruker man også talismaner. Med andre ord gamle praksiser i en ny kontekst.

Foto: Frank Hansen

Religion i Thailand er synkretisk. Det vil si at ideer og praksiser fra flere tradisjoner er blandet og har på mange måter blitt ett. Ved aktiviteter forbundet med fare er det vanlig å ta i bruk «Putthakhun», en slags form for magisk praksis i en buddhistisk sfære.

På bildet over ser vi en varmblodshingst fra Kawasaki som har gjennomgått et beskyttelsesrituale, sannsynligvis utført av en buddhistmunk. Ved bruk av yantra (hellige mønster) og khata/mantra (hellig lyd/skrift) tilbys lekfolket beskyttelse i hverdagslige aktiviteter. Vi ser her en sammenblanding av buddhisme og brahminisme. Det er ulike oppfatninger om dette funker, men de fleste jeg har snakket med sier at det har effekt. Ved ulykker der sjåføren dør forklares dette gjerne ved at Buddha bare beskytter dem med godt hjerte.

Mange snakker også om begrepet «Gam lang (styrke) jai (hjerte)» som viser til at brukeren av hellige amuletter eller yantra som på motorsykkelen gir styrke til hjertet. Dette er en psycologisk forklaring som gir brukeren selvtillit og styrke ved å benytte seg av slike praksiser. Selv de mest skeptiske thaier får biler og motorsykler inviet, det for risikofylt å ta sjansen på å la være.

Foto: Frank Hansen

Wat Mahabut  i Bangkok er sentralt i legenden om spøkelset Mae Nak. Idag er dette et hellig sted der folk kommer for å få hjelp fra Mae Naks kraft.

Jeg har tidligere skrevet spøkelseshistorien om Mea Nak. Les den her

Som en del av et større tempelområde ligger et lite tempel for Mae Nak. Mae Nak var en vakker kvinne med dyp kjærlighet til sin mann, Mak. Mens Mak tjenestegjorde i militære døde Mae Nak gravid. Når Mak kom hjem fra militæret kunne han imidlertid se henne og de levde som normalt. Til slutt fant han ut at hans kone var et spøkelse, og rømte til Wat Mahabut for å få beskyttelse.

Bildet viser Mae Nak templet i Wat Mahabut. Foto: Frank Hansen

Offeret: byttehandel mellom den synlige og ikke-synlige verden

I et thailandsk verdensbilde kan avdødes kraft være tilgjengelig for menneskene. Folk kommer til Mae Nak templet for å få åndelig hjelp. Det kan være ulike ting man ønsker å oppnå, men spesielt er det ønske om graviditet og godt kjærlighetsliv som trekker thaier hit. Men man kan ikke forvente å få uten å gi. For å forhandle med Mae Nak gis ulike gaver samt respekt. Gavene er alt fra kjoler, smykker og blomster.

Man kan også kjøpe leker til Ma Naks barn. Foto: Frank Hansen

Man kan til og med leie dansere som gir Mae Nak-spøkelset en oppvisning. Dette kan også gjøres som en takk hvis ønsket går i oppfyllelse. Foto: Frank Hansen

Kanal ritual

Historien om Mae Nak er også knyttet til kanalen som ligger ved templet. For det første bodde og levde Mae Nak ved kanalen. For det andre ble Mae Nak fanget i en krukke og kastet i elva av en religiøs spesialist. Man gjør flere ritualer ved kanalen. Blant annet slipper man ut levende fisk, skilpadder og andre vanndyr der hver enkelt art har en betydning.

Foto: Frank Hansen

Amuletter på thai er «Khrueang rang khaung khlang» der «khrueang rang» betyr amulett, mens «khaung klang» betyr objekt med mystisk kraft. Dette siste brukes spesielt om animistiske talismaner, men også om en rekke andre sakrale gjenstander i samme sfære som amulettene (f.eks statuer).

Bruken av amuletter er utbredt i Thailand og har mange aspekter ved seg. Denne artikkelen har som mål å gi en kort intro til fenomenet. For å gjøre introduksjonen så oversiktelig som mulig for leseren velger jeg å dele teksten inn i underoverskrifter.

Bildet er fra et av de mest anerkjente templene for amuletter i Bangkok, Wat Rakang. Samlere og tilhengere kommer hit fra store deler av verden, og amulettene- de studeres med lupe. Foto: Frank Hansen

1.1 Sakraliseringsprosess

Amuletter blir laget av ulike materialer og har ulike avbildinger, noe jeg kommer tilbake til.
Det som imidlertid er felles er at alle har gjennomgått en «life giving process» og
sakralisering. Dette gjøres ofte ved store sermonier ledet av buddhistmunker (ni eller flere)
med høy rang. Munkene går inn i samadhi meditasjon og oppnår et høyere
bevissthetsnivå kalt jhana. Deretter overføres munkenes kraft og opparbeidete religiøse
fortjeneste inn i amulettene gjennom tråder kalt «sai sin». En sentral del av sermonien er
også «sek kata» som er opplesning av mantraer.

1.2 Amulettenes avbildinger

Amulettene inneholder stor variasjon avbildinger. De mest vanlige er imidlertid Buddha og
thailandske «arahanter», munker med helgen status. Det vil si at de har oppnådd nirvana
(«nibbana» på thai) og slipper å bli gjenfødt i samsara. I thailandsk kosmologi er dette
forbundet med personer som har oppnådd høyeste nivå gjennom å praktisere Buddhas
lære (dhamma). Som et resultat av dette vil disse personer være i besittelse av mystiske
krefter og bare avbildingen av dem vil ha en effekt på bæreren. Om amuletter er
sakralisert av disse «arahanter» vil de være ansett som svært hellige (og leieprisene vil
være deretter). Andre avbildinger er dyr, hinduistiske guder, ruesi (yogier), konger,
mytologiske vesner, mannlige kjønnsorganer og gumarn thong (guttebaby). Gumarn thong
betyr «gull gutt». Mange (men langt fra alle) thailendere har et dualistisk syn på sjela. Den
ene delen, winjan, blir fanget rituet i en amulett (eller statue) og kan med dette tjene
bæreren som ikke-fysisk vesen. Amulettene inneholder også som regel både «kata» (hellig lyd/skrift) og «yant» (hellig
mønster).

1.3 Amulettenes funksjon. Hvorfor bruker man thailandske amuletter?

På dette finnes ikke et entydig svar, men alle, slik jeg ser det, forsøker å maksimere verdi og begrense tap. Alle amuletter er «godt for noe» og bæreren forventer visse resultater idet hun (eller han) skaffer seg en. Det kan være at folk skal synes du er sjarmerende,du skal bli veltalende, at du skal treffe en god partner eller at du skal tjene mye penger. Det kan være beskyttelse mot våpen og onde ånder, det kan være at bærer skal bli modigere, få styrke, selvtillit eller kunnskap. Sentralt er også amuletten som «påminner»,
påminner om å gjøre det gode og følge buddhismens fem leveregler. Det sies at uten at disse følges vil ikke amuletten fungere. Lever du moralsk vil derimot kraften mangedobble
seg. Det samme vil kraften gjøre om du behandler amuletten rett. Den skal behandles med respekt, tiltales med det kongelige språk, alltid ligge høyt og hvis man virkelig er tilhenger
chanter man amulettens mantra hver dag.

1.4 Analogisk tenkning og sympatisk magi

Man kan tydelig se at et av prinsippene bak amulettene er analogisk tenkning og dermed
en sympatisk magi (likt tiltrekker likt). Tigerskinn eller avbilding av tiger gir brukeren styrke,
sjarm, smidighet, selvtillit og respekt. «Salika» er en fugl som synger pent og avbilding av
denne vil gi brukeren sølvstrupe samt veltalethet. «Nang Kwak» er en plante som sprer
seg raskt og vokser fort. Denne brukes av dem som ønsker at businessen skal vokse
raskt. Penis-amuletter brukes av damer som ønsker seg mannlige partnere osv. Dette er
ikke bare i religiøse sfærer at denne tenkningen er vanlig i Thailand.

1.5 Hvorfor sier man «leie» amuletter?

Når man kjøper amuletter (bytter amuletter mot en sum penger) sier man at man har
«leid» en amulett. Hvorfor? I samtaler med flere thaier, samlere og «selgere», har jeg fått
to svar. 1) Amuletter er hellige gjenstander og kan ikke kjøpes for penger. De er ikke i en
økonomisk sfære (ideelt sett). Min tolkning er at amuletter er et gammelt fenomen med
sterke verdier og konvensjoner knyttet til seg. I møte med dagens Thailand og den sterke
fokusen på økonomi får vi her et paradoks. Man løser problemet med å la amulettene
være i en økonomisk sfære, men dekker over det hele ved å si at man «leier». Det er ikke
et objekt som mange andre ting. Amulettene er bærer av mystisk kraft og behandles som
en person av høy rang. De innehar fragmenter av sakralisererens person som man kan si
har « lagt sjela « i prosessen. Det blir i dette perspektiv feilaktig å si «eie», på samme
måte som man ikke kan «eie» et annet menneske. 2) Det andre svaret man får er at alt er
forgjengelig og i konstant endring. Om du ikke «leier» bort amuletten mens du er i livet, vil
du skilles fra den når du dør.

1.6 Amulettenes verdi

Verdien på amuletter varierer selvfølgelig stort. Den økonomiske prisen kommer ann på
amulettens alder, tilgjengelighet og etterspørsel. Men viktigst av alt- hvem som har
sakralisert den. De dyreste amulettene er laget av Luang Phor («respected grandfather»)
Toh og kan koste mange hundre tusen norske kroner. Disse amulettene er også å finne i
store kvantum som kopier. Det finnes egne skoler og profesjonelle som tar sikte på å
identifisere slike gamle amuletter. Ved amulettmarkedene i Bangkok kan man se både
lekfolk og munker som studerer amulettene med lupe. Amulettene trenger selvfølgelig ikke
være dyre for at de skal ha verdi. Det viktigste er at du har hjertet med deg («jai dee»).
Amuletter som blir gitt som gaver skal også ha en ekstra verdi.

1.7 Hvordan vet man at amulettene virker? Og hva gjør noen amuletter mer populære enn andre?

For det første er det ikke alle som bærer amulettene for å oppnå plutselige og dramatiske
resultater. Det er et hverdagssmykke med beskyttende kvaliteter og det er en påminner
om å være et moralsk godt menneske. For mange er det kanskje «fashion» også.
Som jeg har vært inne på tidligere er sakralisereren, den religiøse spesialisten bak
amuletten sentralt. Er det en munk eller annen praktiserende av høy rang og popularitet,
er det sannsynlig at amulettene vil få mange tilhengere. Når det er sagt er det viktig å få
frem historiene. Historiene om mirakler der folk har brukt amuletter. Da jeg reiste til Wat
Doi Kam utenfor Chiang Mai for å «leie» amuletter fortalte sjåføren min at disse var veldig
populære. Samlere kom fra Singapore, Malaysia, ja helt fra Europa for å skaffe seg disse.
Grunnen var at det hadde vært flere dramatiske bilulykker der bærerene av disse
amulettene hadde kommet uskadd fra hendelsene. Thailandsk media elsker slike historier
og er dermed delaktig i å promotere amulettene og følgelig de religiøse spesialistene som
står bak. Da jeg hadde skaffet meg amulettene møtte jeg en av templets eldre munker.
Han tok en rask titt på dem før han sa «you dont have to worry about accident. Now you
are safe.»
Amulettenes kraft testes/fremvises også ved sermonier kalt «Long Khong». Bæreren blir
skjært med tapetkniv over pulsåren, hugget med øks, kappet med samuraisverd. Jeg har
også sett høner få amuletter hengt rundt halsen og skutt med pistol (og vært uskadd). Man
kan også helle syre på et stykke tøy som følgelig etser opp. Deretter lar man tøyet være i
berøring med amuletten og heller syre på nytt uten at tøyet blir påvirket.

Thailand er et univers med mange bizarre historier og fenomener. Dette må være en av de mest spesielle jeg har sett. En gammel «mann» med hvit hår og 3 meter lang slangekropp!

Skikkelsen ble funnet av soldater i jungelen ved grensen mellom Thailand og Kambodsja. Man tror at den hadde tilholdsted i en nærliggende grotte og at den er omkring 100 år gammel. Man finner mange lignende vesener i Thailands mytologiske fortellinger. Idag er dette vesenet på utstilling i Thailand og fremstår fortsatt som et mysterium.

Kilde: ghostsofthailand.com

Tro på spøkelser og ånder er vanlig i Thailand. Man forholder seg også til den usynlige verden tilsvarende med ritualer og respekt. Troen på spøkelser er vanligvis også noe som inngår i en buddhistisk sfære. Munker er i mange tilfeller spesialister som vet hvordan man skal håndtere spøkelser og ånder. Templet er også et hellig sted som nøytraliserer den potensielt farlige kraften fra den usynlige verden. Tilbedelse og gavegivning til spøkelser (phii) kan også gi giveren ulike fordeler. Det finnes mange ulike typer spøkelser. I Wat Mahabut (Bangkok) kom jeg over en av dem: Nang Dtakian.

Nang Dtakian tre i Wat Mahabut. Til venstre er en båt som er laget av dette treet. Ånden blir da transformert. Treet i templet blir sett som fult av kraft da ånden Nang Dtakian er til stede. Gjennom gavegivning og tilbedelse kan man få åndelig hjelp av Nang Dtakian. Foto: Frank Hansen

Nang Dtakian holder til Dtakian trær. Skogområder med slike trær er helt rene, det ser ut som noen har feid bort alt av ugress og lignende. Spøkelset Nang Dtakian er veldig beskyttende for stedet hun bor. Hvis man skal hogge ned Dtakian trær, hennes bolig, må dette derfor gjøres rituelt. Hvis ikke det gjøres korrekt kan Nang Dtakian bli rasende og gå amok. Trærne brukes til å bygge hus eller lage båter. Da forandres ånden til en annen type. Blir treet brukt i båt blir den for eksempel «Mae Yaa Nang Ruea».

Det er mange som sier at de har sett Nang Dtakian. Hun skal se ut som en meget vakker ung jente, med langt svart hår.

Nang Dtakian tre i Wat Mahabut. Foto: Frank Hansen

Gumarn Tong betyr «gull gutt» og er et åndelig barn man kan skaffe seg hos enkelte spesialister i Thailand. På amulett markedet i Bangkok kom jeg over en Gumarn Tong som selgeren hevdet var autentisk.

Gumarn Tong på amulett markedet i Bangkok. Foto: Frank Hansen

Hva er egentlig en Gumarn Tong?

Gumarn Tong er ånden til en død baby som rituelt fanges i en statue eller amulett. Tradisjonelt sett gjøres dette i tilfeller der en baby dør i magen til moren under svangerskapet. Babyen skjæres kirurgisk ut av magen og bringes til et gravsted. Der grilles babyens kropp til at den er helt tørr. I dag er denne praksis forbudt og man har utviklet andre metoder for skape en Gumarn Tong. Sentralt er bruk av kata (mantra=hellig lyd) og yant (yantra=hellige mønstre). Å skaffe seg en Gumarn Tong er (nesten) som å skaffe seg et barn. Man må gi den gaver (ofte leker) og «eieren» må invitere den til å spise sammen med familien. Gumarn Tong er, som andre barn, spesielt glad i søtsaker . Behandler du den riktig vil den beskytte deg og hjemmet. Den vil advare om farer og gi hell i livet. Hvis den ikke blir behandlet på riktig måte vil den bli «rampete» og kan for eksempel gjemme ting.

Selgeren viser meg et Gumarn Tong magasin og forklarer hvordan dette fungerer. Foto: Frank Hansen

Gumarn Tong er ikke en buddhistisk praksis, men snarere animistisk. Allikevel foregår fenomenet i en buddhistisk sfære da buddhistmunker i mange tilfeller er de som skaper Gumarn Tong. Fellesbetegnelsen på okkulte praksiser som dette er kjent som «saiyasart» i Thailand. Noen ganger «blander» man også barnets sjel med «tewada» som er en slags engel i thailandsk kosmologi. Dette for å gjøre magien mer kraftfull.

Kunnskap om og bruk av amuletter er svært utbredt i Thailand. Det er nærmest et allment fenomen. Jeg dro til et av de kjente templene, Wat Pratat Doi Kam i Chiang Mai, for å skaffe meg en av disse amulettene.

Statuer av "ruesi" (yogier) i Wat Pratat Doi Kam, Chiang Mai. Foto: Frank Hansen

Hvorfor akkurat dette templet?

På en kjøretur i Pai møtte jeg på en gateselger som stolt viste fram en av sine amuletter. Han fortalte at han hadde dratt helt til Chiang Mai, til Wat Pratat Doi Kam, for å skaffe seg den. Han sa at munkene der er kjent for sine magiske krefter som dem bruker til å skape spesielle amuletter. I dette templet er dem spesialister på «takrut», sylinderformede beholdere som man legger ulike objekter inni. Dette kan være metaller, papir, kuler, slangeskinn eller tigerskinn som er innskrevet med magiske formler eller mønster. Gjennom sermonier går munken(e) inn i meditasjon og lader amuletten med kraft. Det er mange historier om biler som har vært helt knust, men de som brukte amuletter fra dette templet overlevde.  Beskyttelse mot ulykker, vold og kuler (skytevåpen) er nettopp spesialiteten til Wat Pratat Doi Kam i Chiang Mai.

Gateselgeren viser meg "emblemet" til Wat Doi Kam som han hadde bak disken for "good luck". Foto: Frank Hansen

I Chiang Mai på jakt etter amuletter

Jeg satte meg i en taksi for å dra til Wat Pratat Doi Kam. «Åja, du skal ha amuletter» var sjåførens respons. «De kommer fra Malaysia, Singapore og fra hele Thailand for å skaffe seg amuletter fra Doi Kam», fortsatte han og la på vei mot templet som ligger litt utenfor byen. Jeg søkte på internett for å finne info om dette templet, men det var ingenting å finne. «Det er ikke et tempel for turister», sa sjåføren. «Men alle i området vet om Doi Kam. De er kjente for sine takrut-amuletter.» Da jeg kom frem oppdaget jeg fort at det var noe spesielt ved templet. En stor bredde av gudinner, helgener (arahats), guder og Buddhaer var utstilt. Jeg gikk til disken og spurte om «the strongest you got». Jeg kom tilbake med et sett bestående av to amuletter. Idet jeg betalte kom en av munkene forbi. Jeg viste han hva jeg hadde kjøpt. «Å, veldig bra,» sa han «nå trenger du ikke bekymre deg for ulykker» fortsatte munken med stor overbevisning.

Takrut amuletter fra Wat Pratat Doi Kam i Chiang Mai

Jeg var i en Black Lahu landsby utenfor Soppong i Mae Hong Son provinsen i Thailand. Jeg hadde funnet en sjåfør som ville ta meg til et sted utenfor turistområdene. Når vi kom fram fortalte han litt om kulturen og det var tydelig at grisen er sentral i Black Lahus sosiale liv.

Griser i Black Lahu landsby utenfor Soppong. Foto: Frank Hansen

Todelt landsbystruktur: med og uten svin

Det første jeg la merke til var at landsbyen var delt i to: en øvre del med griser (inkludert den avføringen og lukten som hører med). Den nederste delen var grisefri og ren. En smart inndeling i en landsby der grisehold er sentralt og dominerende. På denne måten kan man drive med griser og samtidig ha områder som rene. Hvordan rolle spiller grisen i dette samfunnet?

Mat og healingsermonier

Grisen er selvfølgelig brukt som mat. Men det som også er interessant er at den brukes i healingsermonier. Når noen blir syke, i Black Lahus verdensbilde, er det fordi at noen har «stjålet» sjela til den lidende. For at den syke skal bli frisk igjen må den religiøse spesialisten forhandle med den makten som kan hjelpe eller har stjålet sjela. Det er nettopp i slike tilfeller at griser i denne landsbyen blir ofret rituelt. Det er spesielt grisunger som blir brukt i disse ritualene. Det er derfor guiden min sier at «griser som blir inkarnert i denne landsbyen blir ikke lenge på jorda.»

Og da er det bra at det produseres nye kull…

Griseri ! Black Lahu landsby utenfor Soppong. Foto: Frank Hansen

Jeg var i den lille shan landsbyen Mae Lanna 30 minutters kjøring fra Soppong. Inne i byens buddhisttempel satt jeg å snakket med en munk som hadde levd i templet 30 år. Vi snakket om Buddha, om meditasjon og «enlightment» /opplysning. Dette er ifølge buddhismen det høyeste nivået man kan nå. Dette kalles Nirvana og kan oversettes med «utslokning». Man har ikke lengre livstørst/begjær som skaper lidelse og man er fri for karma. Dermed unnslipper man samsara- syklusen av død og gjenfødsel. Idet vi snakket om dette gikk munken bort til «alteret» og hentet en bolle med noe jeg aldri trodde jeg skulle få se.

Relikvier fra Arahater i et buddhist tempel i landsbyen Mae Lanna utenfor Soppong. Foto: Frank Hansen

I Thailand er det vanlig å brenne likene etter en kropps død. Hvis man har mistanke om at den avdøde er en «arahat», en som har oppnådd Nirvana, sjekker man asken nøye etter kremeringen. Det er nemlig i slike tilfeller at man kan finne «Saririgkhataat» i asken. Dette er små perlelignende krystaller som er relikvier fra den avdøde. Det sies at disse kan multiplisere seg selv (spesielt ved tilbedelse). De kan også forsvinne og gjenoppstå samt endre størrelse. Ulike farger og fasonger tolkes ut fra ulike deler av kroppen.

Munken satte bollen stille ned på gulvet foran oss. Han forklarte mens den lokale oversetteren min, i all sin begeistring forsøkte å henge med. Saririgkhataatene var i ulike størrelser og farger. Noen utvalgte esker ble sendt rundt. Vi tok imot med respekt og ærefrykt. Da vi kom ut fortalte oversetteren at «idag er vi veldig heldige.  Jeg har bodd her i 50 år, men aldri fått sett relikviene. Dette betyr god lykke for fremtiden.»

Video fra besøket i templet :

I Thailand kan man se trær som er surret inn fargerike tekstiler. Man tenker at ulike treånder «Phi Ton Mai» har bolig i trærne. I skogen ved Tiger tempelet (Wat Tham Suea) i Ao Nang (Krabi) finnes flere slike hellige trær.

De fargerike tekstilene viser at dette er et hellig tre og bolig for en ånd. Ao Nang (Krabi). Foto: Frank Hansen

Treåndene kan både gjøre godt og ondt. Det gjelder derfor å skape gode relasjoner med disse vesner. Når tekstiler er surret rundt trærne betyr det at det bor ånder der og at treet er hellig. Det må da helst ikke sages ned. Hvis man allikevel må fjerne treet må dette gjøres på rett måte. Åndene må advares slik at dem kan finne et nytt sted å bosette seg. Da kreves munker eller andre religiøse spesialister som kan forhandle med åndene som bor i treet.

Hellig tre i Ao Nang (Krabi) ved Tigertemplet. Foto: Frank Hansen

Tekstilene blir brukt av munker for å bevare skogen. Munker blir også brukt for å avsakralisere treet om det må hugges ned.

Thailandsk verdensbilde er en blanding av ideer fra ulike retninger som animisme, buddhisme og hinduisme. At trær er bolig for ånder er en typisk animistisk tanke. Samtidig er dette en praksis som inngår i en buddhistisk praksis.

Det er selvfølgelig opplagt, men ser du slike trær må de behandles med respekt. Ikke klarte i dem eller lignende.

Dette er historien om gjenferdet Mae Nak Phra Kanong. Den kanskje mest kjente spøkelseshistorien i Thailand har alt: kjærlighet, mystikk og skrekk.

Spøkelseshistorien om Mae Nak Phra Kanong

Den vakre jenta Mae Nak levde lykkelig med sin elskede mann Mak. De bodde ved kanalen Phra Kanong i Bangkok. Under Mae Naks graviditet blir hennes mann Mak kalt inn i militæret. Under denne perioden dør Mae Nak og hennes ufødte barn. Men når Mak vender hjem fra militæret kan han se både sin kjære Nak og deres nyfødte barn. Naboene advarer Mak om at han lever med spøkelset til den avdøde kona. Dette gjør Mak rasende.

Men en dag, når kona lager mat, ser han henne utvide hånden for plukke opp en lime. Han innså nå at kona virkelig var et spøkelse. Om natta legger han en plan for å komme seg unna henne. Han sier han skal ut å tisse, men stikker istedet av. Mae Nak lukter lunta og jager etter han. Han kommer seg til slutt i sikkerhet ved buddhisttemplet Wat Mahabut. Spøkelser kan ikke entre templenes hellige sfærer.

Mae Nak terroriserer naboene som hadde hjulpet hennes mann med å innse at hun var et spøkelse. Mae Nak blir til slutt tatt hånd om av en eksorsist som fanger spøkelset i en krukke og kastet i kanalen.

Ved en senere anledning blir krukken fisket opp. Historien er ulik på hvordan dette går til. Dette fører igjen til frigjøring av Mae Naks spøkelse. Mae Nak dreper den nye kona til eks-mannen Mak. Denne gangen blir spøkelset tatt hånd om av buddhistmunken Somdet Phra Phutthachan. En versjon sier at at fanger henne inni en bit av hennes skalle og fester det til et bånd som han bærer rundt midjen. Det sies at kongelige er i besittelse av dette båndet idag. En annen versjon sier at munker forutsier at hun vil bli gjenforent med sin mann i et senere liv og av den grunn velger hun å forlate denne verden til fordel for neste liv.

Helligdom og offergaver

Idag kan man besøke en helligdom satt opp til Mae Nak og hennes barn. Helligdommen ligger ved kanalen Phra Kanong og templet Wat Mahabut. Her kan man ofre ulike gaver som røkelse, lotusblomster, kjoler og leker til barnet. Noen slipper også levende fisk ut i kanalen. Hvorfor gjør thaier dette? Man tror at Mae Naks ånd er tilgjengelig og ved å ofre kan man be henne om hell og lykke i livet. På grunn av generell kunnskap om thailandsk verdensbilde og historiens karakter, tror jeg offer til Mae Nak gjelder spesielt hell i kjærlighetslivet, men dette har jeg ingen kilder på.

Det er vanlig å gjøre et stopp også ved helligdommen «Ton Takien» for å be om lottotall.

Historen om Mae Nak er først og fremst en kjærlighetshistorie og et symbol på hengivenhet mellom to mennesker. Den fortelles gjennom en rekke populærkulturelle medier som filmer og bøker. For mange thaier er denne historien sann og ikke en oppdiktet fortelling. I Thailand har man en blanding av buddhisme og animisme. Ideer og praksiser som vi finner relatert til Mae Nak er derfor tett sammenvevd med buddhismen.

Kilder:

http://www.thaiworldview.com/bouddha/maenak.htm

http://en.wikipedia.org/wiki/Mae_Nak_Phra_Khanong

Thailandsk åndehus i Isaan. Foto: Frank Hansen

Om du har vært i Thailand har du sikkert sett åndehus eller San Phra Phum. Som ordet sier er dette hus for ånder og er vanlig i de fleste hjem, butikker, restauranter, hoteller og andre steder der det er fordelaktig å ha spirituelle krefter på sin side.

Før buddhismens inntog i Sør-øst Asia var det animisme (tilbedelse av ånder/forfedre) som var den dominerende troen i Thailand. Buddhismen og animismen har siden den gang utviklet seg sammen. Dette kommer til uttrykk gjennom dagens praksis av åndehus i Thailand. Animisme praktiseres fortsatt blant buddhister og inngår til og med i ritualer i thailandske templer.

Det finnes flere typer ånder og de er enten snille eller slemme. Uansett er det viktig å vise respekt samt gi åndene mat og drikke (og kanskje en skvett whiskey når det nærmer seg helg). Det siste man vil er at åndene skal bli missfornøyde. De har evner til å forstyrre husfred, business og andre faktorer som påvirker livskvaliteten. Det er derfor vanlig å se thailendere som ofrer mat, drikke og røkelse i dyp respekt foran åndehusene. Det er ønskelig å ha ånder hjemme eller på arbeidsplassen da dette, om man viser respekt, gir større sjanser for å lykkes. Dette er også en grunn til at thaier setter opp åndehus. Har ikke åndene et skikkelig hjem tar de bolig i trær, huler, fosser eller i himmelen.

Formen på huset er avhengig av hvordan ånder man ønsker å invitere og på hvor mye penger man kan legge i bygget. Selve konstruksjonen er det kun spesialiserte mestre som kan stå for. Byggerne er også ansvarlige for at ritualene ved innvielsen blir riktig utført. Dette er også en oppgave brahmin-prester kan gjøre.

Det finnes utallige guder og spirituelle vesener i animistisk/buddhistisk kosmologi. De mest kjente er kanskje Phra Bhum Jowthee, som er beskyttende ånder over landområder (guardian spirits of the land). Det finnes ni av disse åndene og hver beskytter på ulike måter. De vanligste er beskyttere av huset og  beskyttere av hagen. Andre er beskyttere av templer, beskyttere av militære fort, beskyttere av vann, beskyttere av dyr,  beskyttere av risåkre, beskyttere av låven og beskyttere av inngangspartiet. Mange tror at åndene for inngangspartiet bor i dørstokken. Man skal derfor ikke tråkke på denne i thailandske hjem. Hvis du er i Thailand kan du også se åndehus i veikanten. Dette er sannsynligvis åndehus som er satt opp i kjølvannet av en trafikkulykke. Det er vanlig å tute når man kjører forbi for å vise respekt og få «good luck» tilbake.

Hver morgen utføres rituale med røkelse der man viser respekt og ber åndene være barmhjertige. Ulike praksiser knyttet til åndehus (og animisme) er en sentral del av hverdagen til mange thailendere. Vanligvis er dette et fenomen som turister er nyskjerrige på. Håper denne artikkelen har vært til hjelp. Benytt gjerne kommentar-feltet om du har spørsmål.