Møte med en knallhard thaibokser

Idag, ved solnedgang, satt jeg på en benk i Chiang Mai og tok livet helt med ro. Litt borti gata så jeg en gutt kom haltende med krykke. Han hadde bandasjert armer og ben. «Kan jeg sette meg litt her?» spurte han da han endelig nådde benken der jeg satt. «Klart det» svarte jeg. «Har du vært i ulykke?»

«Nei, jeg har vært i fight.» Det første jeg tenkte var at han hadde vært i fylleslagsmål. Det viste seg imidlertid at han var thaibokser og kom akkurat hjem fra to kamper i helga. Den siste kampen gikk visst ikke så bra. «Han var fan meg jævla kjapp, men jeg var ikke redd han!»

Han viste (litt stolt) fram blåøye, hoven underleppe samt en rift på underarmen.

Nå skulle han pælme krykka slik at treneren ikke så den. Klokken 22 skulle han nemlig være klar til kamp igjen! «Jeg har så lyst å fighte mot den amerikaneren i kveld, jeg kan ikke kansellere!» Det kaller jeg knallhard type. Imorgen møter jeg vel på han igjen, forhåpentligvis ikke i rullestol på vei til neste kamp.