Kruba Krissana alias Sommerfuglenes konge er en av Thailands mest anerkjente munker. Han er har gått i lære hos «ruesier» som er en type religiøse spesialister som ligner yogier. Med disse har han blant annet praktisert meditasjon i grotter. Idag er Kruba Krissana kanskje mest forbundet med sine «King of butterfly» amuletter som skal gi bæreren hell og lykke. Jeg besøkte hans tempel og amulettbutikk i Korat, Nakhon Ratchasima. Da jeg kom inn i butikken luktet det magisk av friske blomster, en av hovedingrediensene i Kruba Krissanas amuletter. Jeg fikk ikke møtt Kruba, han var ute på shopping fikk vi beskjed om, så da brukte jeg resten av tiden til å se meg rundt på området. Byggestilen og området forøvrig skiller seg fra andre templer jeg har besøkt i Thailand. Ta gjerne en titt på bildene i galleriet.

This is my collection of thai buddhist and religious amulets. If you have questions regarding thaiamulets, don`t hesitate to post comment.

Foto: Frank Hansen

Det er andre dagen i den kinesiske nyttårsfeiringen og jeg tok meg en tur til China Town i Chiang Mai. Plutselig oppdaget jeg en stor samling av folk midt i gata. En mann snakket med stor innlevelse i mikrofonen. Det skurret i basselementene. Jeg gikk bort for å sjekke hva som foregikk.

På bakken lå det flere slanger. De lå der nærmest livløse. Kanskje like greit i folkemengden, tenkte jeg. Men det var helt til de åpnet den store trekassen med en illsint kobra. Den ene av guttene terget den med en pinne. Kobraen løftet kroppen en meter over bakken og freste. Den forsøkte å komme seg unna, men da dro gutten kobraen i halen. Kobraen snudde seg og gjorde et aggresivt angrep. Mannen med mikrofonen kommenterte det hele med full innlevelse.

Se video fra hendelsen her:

Men det var ikke bare et slangeshow, det var hendelse med et mål for øye; å selge amuletter. Amuletter med hellig kraft som kan hjelpe og beskytte bæreren. Underveis i showet kom det en dame rundt til publikum og solgte amuletter til alle som holdt oppe hånda. Slangene var angivelig med på å gi amulettene kraft, men vi kan jo også tenke oss at de var der for å trekke folk og skape en setting rundt salget.

I Thailand er det en helt annen sosial og kulturell kontekst med muligheter og begrensninger menneskene handler under. For mange betyr dette oppfinnsommhet for å klare seg økonomisk. Tja, det kan vi vel si dette er et eksempel på.

Foto: Frank Hansen

Jeg spurte damene i resepsjonen etter amulettmarkedet i Chiang Mai. De sendte med meg en liten lapp med thailandsk skrift. «Give to the tuk tuk. It costs around 50 bath to go there». En liten kjøretur senere fikk jeg mitt første møte med amulettmarkedet i Chiang Mai.

Det første som møtte meg var lyden av snekring og saging. Dette kan da umulig ikke ha noe med amuletter å gjøre, tenkte jeg og gikk for å ta en nærmere titt. Det viste seg at «snekkeren» var en rammemaker- han lagde rammer for å ha amulettene inni.

Nå visste jeg at jeg var i nisjen som jeg ville undersøke nærmere. Det var omtrent 30 boder som solgte amuletter og andre magiske effekter. Et enormt antall av ulike amuletter som hver og en kategoriseres etter kriterier som alder, motiv, tempel, munk, sted, effekt, antall produsert og hvordan metode brukt for sakralisering. Prisene varierer fra 30 bath opptil mange millioner på det meste.

Hellig sigarsneip

Jeg brukte flere timer på amulettmarkedet. Jeg endte opp med å kjøpe sneipen til munken Kruba Intha fra Chiang Mai. På thai er dette en Takrut Boli. Det er en ide om at ting som har tilhørt eller vært brukt av hellige munker inneholder en magisk kraft som mennesker kan dra nytte av. Det kan være hår, negler, tenner, biter av munkedrakten eller noe mer orginalt en sneip. Utenpå er det skrevet «kata» (mantra).

Sneipen ligger inne i den største av de avlange hylstrene. Foto: Frank Hansen

Her er Kruba Intha med røyken som jeg "leide" (man sier ikke kjøpe om slike ting i Thailand). Foto: Frank Hansen

Hvorfor bruker man amuletter?

Det er mange ulike grunner for at thaier bruker amuletter. Noen bruker dem for deres magiske kvaliteter for å skaffe seg beskyttelse mot våpen, ånder eller trafikkulykker. Andre bruker dem for å tiltrekke seg penger, partnere eller generell lykke og gode relasjoner. Troen på at det funker gir styrke til hjertet («gem lang jai» på thai). Noen kjøper dem som aksjer i håp om at de skal øke i verdi mens andre er samlere eller bruker dem som «fashion».

«Accident. No problem»

Dette er som et mantra fra amulettbodene. Det dras hyppig opp avisutklipp der folk har overlevd flyulykker, bilulykker, kuler og bomber. En av de magiske egenskapene er «Khong Grapan» som er beskyttelse mot nettopp ulykker, spesielt for å forhindre at gjenstander som kuler skal penetrere huden. Dette er også vanlig å teste rituelt ved sermonier offentlig da gjerne ved at bærerene av amuletter blir skjært med kniv, sverd eller hugget med øks.

Jeg anbefaler å ta en tur på et thailandsk amulettmarked om du har muligheten.
Se flere av mine bilder fra amulettmarkedet her:

Amuletter på thai er «Khrueang rang khaung khlang» der «khrueang rang» betyr amulett, mens «khaung klang» betyr objekt med mystisk kraft. Dette siste brukes spesielt om animistiske talismaner, men også om en rekke andre sakrale gjenstander i samme sfære som amulettene (f.eks statuer).

Bruken av amuletter er utbredt i Thailand og har mange aspekter ved seg. Denne artikkelen har som mål å gi en kort intro til fenomenet. For å gjøre introduksjonen så oversiktelig som mulig for leseren velger jeg å dele teksten inn i underoverskrifter.

Bildet er fra et av de mest anerkjente templene for amuletter i Bangkok, Wat Rakang. Samlere og tilhengere kommer hit fra store deler av verden, og amulettene- de studeres med lupe. Foto: Frank Hansen

1.1 Sakraliseringsprosess

Amuletter blir laget av ulike materialer og har ulike avbildinger, noe jeg kommer tilbake til.
Det som imidlertid er felles er at alle har gjennomgått en «life giving process» og
sakralisering. Dette gjøres ofte ved store sermonier ledet av buddhistmunker (ni eller flere)
med høy rang. Munkene går inn i samadhi meditasjon og oppnår et høyere
bevissthetsnivå kalt jhana. Deretter overføres munkenes kraft og opparbeidete religiøse
fortjeneste inn i amulettene gjennom tråder kalt «sai sin». En sentral del av sermonien er
også «sek kata» som er opplesning av mantraer.

1.2 Amulettenes avbildinger

Amulettene inneholder stor variasjon avbildinger. De mest vanlige er imidlertid Buddha og
thailandske «arahanter», munker med helgen status. Det vil si at de har oppnådd nirvana
(«nibbana» på thai) og slipper å bli gjenfødt i samsara. I thailandsk kosmologi er dette
forbundet med personer som har oppnådd høyeste nivå gjennom å praktisere Buddhas
lære (dhamma). Som et resultat av dette vil disse personer være i besittelse av mystiske
krefter og bare avbildingen av dem vil ha en effekt på bæreren. Om amuletter er
sakralisert av disse «arahanter» vil de være ansett som svært hellige (og leieprisene vil
være deretter). Andre avbildinger er dyr, hinduistiske guder, ruesi (yogier), konger,
mytologiske vesner, mannlige kjønnsorganer og gumarn thong (guttebaby). Gumarn thong
betyr «gull gutt». Mange (men langt fra alle) thailendere har et dualistisk syn på sjela. Den
ene delen, winjan, blir fanget rituet i en amulett (eller statue) og kan med dette tjene
bæreren som ikke-fysisk vesen. Amulettene inneholder også som regel både «kata» (hellig lyd/skrift) og «yant» (hellig
mønster).

1.3 Amulettenes funksjon. Hvorfor bruker man thailandske amuletter?

På dette finnes ikke et entydig svar, men alle, slik jeg ser det, forsøker å maksimere verdi og begrense tap. Alle amuletter er «godt for noe» og bæreren forventer visse resultater idet hun (eller han) skaffer seg en. Det kan være at folk skal synes du er sjarmerende,du skal bli veltalende, at du skal treffe en god partner eller at du skal tjene mye penger. Det kan være beskyttelse mot våpen og onde ånder, det kan være at bærer skal bli modigere, få styrke, selvtillit eller kunnskap. Sentralt er også amuletten som «påminner»,
påminner om å gjøre det gode og følge buddhismens fem leveregler. Det sies at uten at disse følges vil ikke amuletten fungere. Lever du moralsk vil derimot kraften mangedobble
seg. Det samme vil kraften gjøre om du behandler amuletten rett. Den skal behandles med respekt, tiltales med det kongelige språk, alltid ligge høyt og hvis man virkelig er tilhenger
chanter man amulettens mantra hver dag.

1.4 Analogisk tenkning og sympatisk magi

Man kan tydelig se at et av prinsippene bak amulettene er analogisk tenkning og dermed
en sympatisk magi (likt tiltrekker likt). Tigerskinn eller avbilding av tiger gir brukeren styrke,
sjarm, smidighet, selvtillit og respekt. «Salika» er en fugl som synger pent og avbilding av
denne vil gi brukeren sølvstrupe samt veltalethet. «Nang Kwak» er en plante som sprer
seg raskt og vokser fort. Denne brukes av dem som ønsker at businessen skal vokse
raskt. Penis-amuletter brukes av damer som ønsker seg mannlige partnere osv. Dette er
ikke bare i religiøse sfærer at denne tenkningen er vanlig i Thailand.

1.5 Hvorfor sier man «leie» amuletter?

Når man kjøper amuletter (bytter amuletter mot en sum penger) sier man at man har
«leid» en amulett. Hvorfor? I samtaler med flere thaier, samlere og «selgere», har jeg fått
to svar. 1) Amuletter er hellige gjenstander og kan ikke kjøpes for penger. De er ikke i en
økonomisk sfære (ideelt sett). Min tolkning er at amuletter er et gammelt fenomen med
sterke verdier og konvensjoner knyttet til seg. I møte med dagens Thailand og den sterke
fokusen på økonomi får vi her et paradoks. Man løser problemet med å la amulettene
være i en økonomisk sfære, men dekker over det hele ved å si at man «leier». Det er ikke
et objekt som mange andre ting. Amulettene er bærer av mystisk kraft og behandles som
en person av høy rang. De innehar fragmenter av sakralisererens person som man kan si
har « lagt sjela « i prosessen. Det blir i dette perspektiv feilaktig å si «eie», på samme
måte som man ikke kan «eie» et annet menneske. 2) Det andre svaret man får er at alt er
forgjengelig og i konstant endring. Om du ikke «leier» bort amuletten mens du er i livet, vil
du skilles fra den når du dør.

1.6 Amulettenes verdi

Verdien på amuletter varierer selvfølgelig stort. Den økonomiske prisen kommer ann på
amulettens alder, tilgjengelighet og etterspørsel. Men viktigst av alt- hvem som har
sakralisert den. De dyreste amulettene er laget av Luang Phor («respected grandfather»)
Toh og kan koste mange hundre tusen norske kroner. Disse amulettene er også å finne i
store kvantum som kopier. Det finnes egne skoler og profesjonelle som tar sikte på å
identifisere slike gamle amuletter. Ved amulettmarkedene i Bangkok kan man se både
lekfolk og munker som studerer amulettene med lupe. Amulettene trenger selvfølgelig ikke
være dyre for at de skal ha verdi. Det viktigste er at du har hjertet med deg («jai dee»).
Amuletter som blir gitt som gaver skal også ha en ekstra verdi.

1.7 Hvordan vet man at amulettene virker? Og hva gjør noen amuletter mer populære enn andre?

For det første er det ikke alle som bærer amulettene for å oppnå plutselige og dramatiske
resultater. Det er et hverdagssmykke med beskyttende kvaliteter og det er en påminner
om å være et moralsk godt menneske. For mange er det kanskje «fashion» også.
Som jeg har vært inne på tidligere er sakralisereren, den religiøse spesialisten bak
amuletten sentralt. Er det en munk eller annen praktiserende av høy rang og popularitet,
er det sannsynlig at amulettene vil få mange tilhengere. Når det er sagt er det viktig å få
frem historiene. Historiene om mirakler der folk har brukt amuletter. Da jeg reiste til Wat
Doi Kam utenfor Chiang Mai for å «leie» amuletter fortalte sjåføren min at disse var veldig
populære. Samlere kom fra Singapore, Malaysia, ja helt fra Europa for å skaffe seg disse.
Grunnen var at det hadde vært flere dramatiske bilulykker der bærerene av disse
amulettene hadde kommet uskadd fra hendelsene. Thailandsk media elsker slike historier
og er dermed delaktig i å promotere amulettene og følgelig de religiøse spesialistene som
står bak. Da jeg hadde skaffet meg amulettene møtte jeg en av templets eldre munker.
Han tok en rask titt på dem før han sa «you dont have to worry about accident. Now you
are safe.»
Amulettenes kraft testes/fremvises også ved sermonier kalt «Long Khong». Bæreren blir
skjært med tapetkniv over pulsåren, hugget med øks, kappet med samuraisverd. Jeg har
også sett høner få amuletter hengt rundt halsen og skutt med pistol (og vært uskadd). Man
kan også helle syre på et stykke tøy som følgelig etser opp. Deretter lar man tøyet være i
berøring med amuletten og heller syre på nytt uten at tøyet blir påvirket.

Kunnskap om og bruk av amuletter er svært utbredt i Thailand. Det er nærmest et allment fenomen. Jeg dro til et av de kjente templene, Wat Pratat Doi Kam i Chiang Mai, for å skaffe meg en av disse amulettene.

Statuer av "ruesi" (yogier) i Wat Pratat Doi Kam, Chiang Mai. Foto: Frank Hansen

Hvorfor akkurat dette templet?

På en kjøretur i Pai møtte jeg på en gateselger som stolt viste fram en av sine amuletter. Han fortalte at han hadde dratt helt til Chiang Mai, til Wat Pratat Doi Kam, for å skaffe seg den. Han sa at munkene der er kjent for sine magiske krefter som dem bruker til å skape spesielle amuletter. I dette templet er dem spesialister på «takrut», sylinderformede beholdere som man legger ulike objekter inni. Dette kan være metaller, papir, kuler, slangeskinn eller tigerskinn som er innskrevet med magiske formler eller mønster. Gjennom sermonier går munken(e) inn i meditasjon og lader amuletten med kraft. Det er mange historier om biler som har vært helt knust, men de som brukte amuletter fra dette templet overlevde.  Beskyttelse mot ulykker, vold og kuler (skytevåpen) er nettopp spesialiteten til Wat Pratat Doi Kam i Chiang Mai.

Gateselgeren viser meg "emblemet" til Wat Doi Kam som han hadde bak disken for "good luck". Foto: Frank Hansen

I Chiang Mai på jakt etter amuletter

Jeg satte meg i en taksi for å dra til Wat Pratat Doi Kam. «Åja, du skal ha amuletter» var sjåførens respons. «De kommer fra Malaysia, Singapore og fra hele Thailand for å skaffe seg amuletter fra Doi Kam», fortsatte han og la på vei mot templet som ligger litt utenfor byen. Jeg søkte på internett for å finne info om dette templet, men det var ingenting å finne. «Det er ikke et tempel for turister», sa sjåføren. «Men alle i området vet om Doi Kam. De er kjente for sine takrut-amuletter.» Da jeg kom frem oppdaget jeg fort at det var noe spesielt ved templet. En stor bredde av gudinner, helgener (arahats), guder og Buddhaer var utstilt. Jeg gikk til disken og spurte om «the strongest you got». Jeg kom tilbake med et sett bestående av to amuletter. Idet jeg betalte kom en av munkene forbi. Jeg viste han hva jeg hadde kjøpt. «Å, veldig bra,» sa han «nå trenger du ikke bekymre deg for ulykker» fortsatte munken med stor overbevisning.

Takrut amuletter fra Wat Pratat Doi Kam i Chiang Mai