Backpackingens og turismens historie
Mennesker har beveget seg på jorda, i ulike former, siden tidenes morgen. Jegere og sankere, kolonister og oppdagelsesreisende representerer alle bevegelser som sannsynligvis har ledet fram til dagens turisme. I denne artikkelen vil jeg bare berøre noen få sentrale faser og starter på 1500 tallet med “The Grand Tour”, en viktig fase i turismens og backpackingens historie. Etterpå vil jeg relatere dette til antropologi og foreslå at reisen kan være en måte å distingvere seg på. Reiseruten kan brukes til å skape seg selv og for å få anerkjennelse.

The Grand Tour
Fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet reiste velstående unge mennesker
(landeierklassen) fra Storbritania på dannelsesreiser i Europa. Reisen ble sett som en del
av utdannelsen og kunne vare opptil tre år. Målet var å lære, noe som også er et nokså
vanlig perspektiv blant dagens backpackere. De dannelsesreisende hadde også faste
reiseruter og høyt forbruk. De “hadde et eget cateringnettverk som bestod av hoteller,
guider, ruter, transport med mer, og ligner av den grunn på enkelte av dagens
turister” (Johnsen 1998, s. 20).
Rundt 1780 opplevde man en endring i hvordan klasse som reiste mest. Middelklassen
utgjorde nå majoriteten av reisende og landeierene fant andre alternativer. Samtidig endret
selve reisen karakter. Målet om å lære mistet sin betydning og menn med yrkesutdanning
tok familien med på kortere turer. Reisens fokus endret fra en “klassisk, renessansepreget
tur, til en tur der motivet var å se vakkert landskap” (Johansen 1998, s.19).
Tramping og reiselyst som diagnosen «wanderlust»
På samme tid hadde også arbeiderklassen muligheter for å reise. “Tramping dreide seg
opprinnelig om et velorganisert reiseopplegg for arbeidssøkende fra den britiske
arbeiderklasse” ( Johnsen 1998, s. 20). Med arbeidstillatelse kunne de arbeidsledige reise
rundt i Europa samt Nord -Amerika på jakt etter jobb. Rundt 1870-80 opphørte tramping
som arbeidsmarkedstiltak. Mange unge fortsatte allikevel å reise og motivasjonen ble
kategorisert som “Wanderlust” av psykologer. Disse nye tramperene reiste for reisens
skyld og mange unngikk å skaffe seg jobb. Det ble en måte å komme seg bort på. Reisen som flukt.
Reise, historie og distinksjon
“Tramping var en av de få mulighetene ungdommer fra arbeiderklassen hadde til å
realisere overklassens verdier” (Johansen 1998, s.21).
Sitatet må leses i lys av fenomenet “tramping” i Storbritania på slutten av 1800-tallet. Om
jeg har forstått Bourdieu (1979) rett, argumenterer han for at småborgere forsøker å
erobre kulturen til overklassen. Tid og sted er variabler i synet på klasser i Storbritania på
1800-tallet og Frankrike da Bourdieu skrev Distinksjonen. Poenget er alikevel å vise
hvordan, i dette tilfellet, arbeiderklasseungdom, gjennom reising forsøker å ta til seg
overklassens legitime kultur.
Jeg nevnte også fenomenet “The Grand Tour” som startet rundt 1500-tallet. Opprinnelig
var dette dannelsesreiser for overklasseungdom. Rundt 1780 var dette imidlertid aktivitet
dominert av middelklassen og landeierene fant andre alternativer. Den historiske empirien
korrespoderer, slik jeg ser det, med Bourdieus tanker om distinksjon. Når lavere klasser tar
til seg overklassens kultur blir de aktuelle fenomenene devaluerte og overklassen må gå
nye veier for å distingvere seg som den herskende klasse. Virkeligheten er relasjonell.
Middelklassen hadde også interesse i arbeiderklassens reisefenomen “tramping”. Dette kom til uttrykk gjennom ulik reiselitteratur der middelklasse-forfatterene selv trampet og fortalte om sine opplevelser i arbeiderklassens fotspor. Johansen (1998) viser til Adler som hevder at dette var en lek med egen identitet. Identitets skiftets makismering av verdi lå
også i å oppnå “tradisjonelle turistgoder til rimelige priser” (Johansens fortolking av Adler 1998, s.21).
Til slutt vil jeg si at det er mange felt som hører hjemme under overskriften, men som ikke har blitt berørt i denne teksten. Håper allikevel jeg har fått fram noen viktige (og forhåpnetligvis interessante) aspekter ved backpacking/turisme og dens historie.
Kilder:
Johnsen, Siri 1998: Jalan Jalan! En Sosialantropologisk Analyse av Backpackere i Nusa
Tenggara, Indonesia. Universitetet i Tromsø.







