Mennesker har beveget seg på jorda, i ulike former, siden tidenes morgen. Jegere og sankere, kolonister og oppdagelsesreisende representerer alle bevegelser som sannsynligvis har ledet fram til dagens turisme. I denne artikkelen vil jeg bare berøre noen få sentrale faser og starter på 1500 tallet med “The Grand Tour”, en viktig fase i turismens og backpackingens historie. Etterpå vil jeg relatere dette til antropologi og foreslå at reisen kan være en måte å distingvere seg på. Reiseruten kan brukes til å skape seg selv og for å få anerkjennelse.

The Grand Tour

Fra midten av 1500-tallet til midten av 1800-tallet reiste velstående unge mennesker
(landeierklassen) fra Storbritania på dannelsesreiser i Europa. Reisen ble sett som en del
av utdannelsen og kunne vare opptil tre år. Målet var å lære, noe som også er et nokså
vanlig perspektiv blant dagens backpackere. De dannelsesreisende hadde også faste
reiseruter og høyt forbruk.  De “hadde et eget cateringnettverk som bestod av hoteller,
guider, ruter, transport med mer, og ligner av den grunn på enkelte av dagens
turister” (Johnsen 1998, s. 20).

Rundt 1780 opplevde man en endring i hvordan klasse som reiste mest. Middelklassen
utgjorde nå majoriteten av reisende og landeierene fant andre alternativer. Samtidig endret
selve reisen karakter. Målet om å lære mistet sin betydning og menn med yrkesutdanning
tok familien med på kortere turer. Reisens fokus endret fra en “klassisk, renessansepreget
tur, til en tur der motivet var å se vakkert landskap” (Johansen 1998, s.19).

Tramping og reiselyst som diagnosen «wanderlust»

På samme tid hadde også arbeiderklassen muligheter for å reise. “Tramping dreide seg
opprinnelig om et velorganisert reiseopplegg for arbeidssøkende fra den britiske
arbeiderklasse” ( Johnsen 1998, s. 20). Med arbeidstillatelse kunne de arbeidsledige reise
rundt i Europa samt Nord -Amerika på jakt etter jobb. Rundt 1870-80 opphørte tramping
som arbeidsmarkedstiltak. Mange unge fortsatte allikevel å reise og motivasjonen ble
kategorisert som “Wanderlust” av psykologer. Disse nye tramperene reiste for reisens
skyld og mange unngikk å skaffe seg jobb. Det ble en måte å komme seg bort på. Reisen som flukt.

Reise, historie og distinksjon

“Tramping var en av de få mulighetene ungdommer fra arbeiderklassen hadde til å
realisere overklassens verdier” (Johansen 1998, s.21).
Sitatet må leses i lys av fenomenet “tramping” i Storbritania på slutten av 1800-tallet. Om
jeg har forstått Bourdieu (1979) rett, argumenterer han for at småborgere forsøker å
erobre kulturen til overklassen. Tid og sted er variabler i synet på klasser i Storbritania på
1800-tallet og Frankrike da Bourdieu skrev Distinksjonen. Poenget er alikevel å vise
hvordan, i dette tilfellet, arbeiderklasseungdom, gjennom reising forsøker å ta til seg
overklassens legitime kultur.
Jeg nevnte også fenomenet “The Grand Tour” som startet rundt 1500-tallet. Opprinnelig
var dette dannelsesreiser for overklasseungdom. Rundt 1780 var dette imidlertid aktivitet
dominert av middelklassen og landeierene fant andre alternativer. Den historiske empirien
korrespoderer, slik jeg ser det, med Bourdieus tanker om distinksjon. Når lavere klasser tar
til seg overklassens kultur blir de aktuelle fenomenene devaluerte og overklassen må gå
nye veier for å distingvere seg som den herskende klasse. Virkeligheten er relasjonell.

Middelklassen hadde også interesse i arbeiderklassens reisefenomen “tramping”.  Dette kom til uttrykk gjennom ulik reiselitteratur der middelklasse-forfatterene selv trampet og fortalte om sine opplevelser i arbeiderklassens fotspor. Johansen (1998) viser til Adler som hevder at dette var en lek med egen identitet. Identitets skiftets makismering av verdi lå
også i å oppnå “tradisjonelle turistgoder til rimelige priser” (Johansens fortolking av Adler 1998, s.21).

Til slutt vil jeg si at det er mange felt som hører hjemme under overskriften, men som ikke har blitt berørt i denne teksten. Håper allikevel jeg har fått fram noen viktige (og forhåpnetligvis interessante) aspekter ved backpacking/turisme og dens historie.

Kilder:

Johnsen, Siri 1998: Jalan Jalan! En Sosialantropologisk Analyse av Backpackere i Nusa
Tenggara, Indonesia. Universitetet i Tromsø.

Meditasjon er en mental aktivitet der man gjennom ulike teknikker søker å oppnå høyere nivå av bevissthet. Artikkelen forteller hvorfor og hvordan man mediterer. Og til slutt får du noen enkle tips for å komme igang.

Statue som viser munk i meditasjon i Thailand. Foto: Frank Hansen

Hvordan mediterer man?

Meditasjon utføres ved å holde fokus på en gjenstand, et konsept (for eksempel kjærlighet eller fred), et ord eller en følelse. Noen buddhistiske tradisjoner bruker også mandala som et verktøy til sin meditasjon. Det vanligste er imidlertid å fokusere på pusten som går inn og ut av kroppen. Man kan meditere i ulike posisjoner. Lotus-stillingen er den vi ofte forbinder med meditasjon: bena i kryss, rett rygg og hendene foldet i fanget ditt. For mer konkret beskrivelse, les nederst på siden «Har du lyst å meditere? Her er noen tips for å komme igang».

Statue av mediterende munk i Lotus-posisjon ,Thailand. Foto: Frank Hansen

Hvorfor mediterer man?

Det er mange ulike mål med meditasjon. I buddhismen er meditasjon en viktig del av Buddhas lære. Gjennom meditasjon kan man øke sitt bevissthetsnivå til et stadium der man ikke lengre begjærer noe. Og begjæret er lidelsens årsak i følge buddhismen. Buddha satt i meditasjon under et tre da han nådde nirvana. Buddhistisk meditasjon er en av 8 punkter («den 8-foldige vei») som tar mennesker ut av lidelse og inn i Nirvana.

Meditasjon er en teknikk for å generere visdom, for å se tingene som de egentlig er. Gjennom å lukke øynene kan man se verden klarere.

I vesten har meditasjon blitt et verktøy for å bekjempe stress og finne roen i en travel verden. Noen tar dette videre og benytter teknikken i åndelig utvikling.

Har du lyst å meditere? Her er noen tips for å komme igang.

• Noen opplever at det er tungt å sitte konsentrert i ro over lengre tid. Det er viktig at du trapper opp gradvis. Begynn med 5 minutter.
• Finn en behagelig stilling. Følg pusten som går inn nesen, inn i hodet og ned i magen. Deretter følger du luften samme vei ut. Legg merke til at luften er kald når du puster inn og varm når du puster ut. Pust rolig.
• Kommer det masse rare tanker å forstyrrer deg? Det er helt ok. Tillat dem å komme og passere, som et tog som suser forbi.
• Bruk behagelige klær.
• Det er viktig at du er i et rom hvor du kan være uforstyrret og alene.
• Det finnes masse guidete meditasjoner der en stemme tar deg inn i mediativ tilstand og hvorm man ofte legger ut på en visuell reise. Dette er et interessant alternativ og en fin introduksjon til meditasjon.

Artikkelen har hatt som mål å gi en kort innføring i meditasjon. Ønsker du å lære mer er dette et tema som er beskrevet i en massiv mengde litteratur. Legger ved en video fra you tube:

Møtet med job2do var en spirituell opplevelse. Jeg får frysninger på ryggen når jeg tenker på denne hendelsen. Foto: Frank Hansen

Jeg traff en gang en mann «tilfeldig» på en benk. -Tror du på tilfeldigheter, spurte han. Hva visste vel jeg om noe så abstrakt. -Nå skal du høre her, sa mannen og festet blikket mot himmelen. -Vi har en feil oppfatning av ordet. Når noe «tilfeldig» skjer er det ikke tilfeldig. Its ment to be. Se bare på ordets oppbygning til-feld-dig, altså noe som til faller deg.

Siden har jeg ikke tenkt så mye på det mannen sa. Men historien jeg nå skal fortelle får meg virkelig til å tro at hendelsen var en gave fra det usynlige. Og alt skjedde i Thailand der slike oppfatninger av «virkeligheten» er legitime.

Året var 2008. Måneden november. Jeg hørte rykter om at reggaestjernen job2do skulle holde konsert i Ko Lanta. Job2do er Thailands svar på Bob Marley og jeg har i mange år hatt lyst å møte han. Dra på en av hans konserter. Som andre rastafarier er Job2Do opptatt av å ta vare på naturen og har et ønske om en verden i fred og harmoni.  Vel, hvor var jeg? Jo, ryktene sa at han skulle holde konsert på Ko Lanta.

Jeg tok flyet til Ao Nang og deretter båten til Ko Lanta. På ko Lanta fikk jeg høre at Job hadde dratt til PhiPhi. Jeg tok ferga til PhiPhi der de sa at Job skulle spille i Phuket. Jeg dro til Phuket og det stemte, Job2Do skulle spille der, men konserten var etter at jeg hadde dratt hjem til Norge. For en uflaks! Jeg slo hele prosjektet fra meg. Skuffet dro jeg med halen mellom beina tilbake til Ao Nang. Flyet til Norge gikk neste morgen.

På hotellet, Ao Nang Mountain Paradise, hadde jeg blitt godt kjent med personalet. Spesielt manageren Mr.To. Det var siste kvelden i Thailand og i Krabi Town var den store festivalen Andaman Sunshine. Det banket på døren i bungalowen. Jeg så Scooby Doo dubbet til thai på tv. Laddet batteriene til reisen hjem. -Hallåå, are you there? Det var Mr.To. Hotellet hans hadde stand på Andaman Sunshine og jeg var invitert på party.

Standen var plassert ved en stor scene, den nærmeste sådan. Og idet jeg setter meg ned og spretter en iskald Singha hører jeg fra scenen:

«Ladies and gentalmen, Jooooob 2 dooooooo!!!»