Jeg skulle kjøpe meg jeans på Airport Plaza kjøpesenter i Chiang Mai. Der er hyppige reklamestut med artister og show. Denne gangen fikk jeg glede meg over en trio som fremførte en av mine favorittsanger «Im yours» med Jason Mraz.

Thailand har lange tradisjoner for musikk og dans. I en moderne og turistifisert kontekst kommer disse tradisjonene til uttrykk gjennom små gateband, trubadurer og lokale dansegrupper som underholder for donasjoner. Det er vanlig at blinde band opptrer. Slik kan de gjøre noe med livene sidene og tjene penger til sin familie, en viktig verdi i det thailandske samfunnet.

Denne videoen viser bare noen av de gatebandene som opptrådde på søndagsmarkedet i Chiang Mai idag.

Video: Frank Hansen, iThailand.no

 

Musikk er stemningsfult og låter man hører på reise setter seg ofte som følelsesladde minner. Når man hører dem kan man simpelten lukke øynene og reise tilbake. Her er noen av mine musikalske reiseminner.

Min første reise til Thailand: Tata Young med Dhoom Dhoom:

I 2005 var dette en landeplage i Thailand. Når DJen snurret Tata Young på de store discoene i Phuket tok det helt av på dansegulvet!

Thailand: Job2do med Doo ther tam

«Doo Doo Doo ther tham, tamai thung tam gap chan dai…!» betyr «se hva du har gjort, hvorfor gjorde du dette mot meg.» Dette er Thailands svar på Bob Marley og passer til laidback hengekøye tilværelse.

India og Nepal: Khabi Khabi

Første gangen jeg hørte denne var klokken 5 om morgenen i en jeep på vei til Tiger Hills i Darjeeling for å se soloppgangen. Det var iskaldt og veien var hompete. Jeg lastet sangen ned på ipoden og ble med meg på turen i India og Nepal.

India og Nepal: Teri Ore fra filmen Sing is Kinng

Denne sangen var på samme plata som Khabi Khabi som sjåføren spilte på vei til Tiger Hills en frostfull morgen i Darjeeling. Den vekker helt spesielle følelser når jeg spiller den. Følelser av indiske fjell, fremmed språk og lukten av guthka.

Med forkjærlighet for musikalske stjerner og karaoke burde Asia være et fruktbart miljø for MGP. I 2007 solgte European Broadcasting Union «Eurovision» konseptet til et asiatisk firma. Det ble hetende Asiavision Songcontest, men er i dag endret til Our Sound: The Asia-Pacific Song Contest.

Our Sound Mumbai 2010 logo. Foto: www.oursound.asia

14 deltager land er bekreftet som deltakere med Mumbai i India som vertsnasjon:

• Australia
• Bangladesh
• Cambodai
• China
• Hong Kong
• India
• Indonesia
• Malaysia
• New Zealand
• Philippines
• Singapore
• Taiwan
• Thailand
• Vietnam

Slik jeg har forstått det, skulle arrangementet gått av stabelen i Mumbai november 2010, men har av ulike årsaker blitt utsatt. Konseptet er likt det vi kjenner i Europa og man kan forvente seg fargerike artister, glam og høy homsefaktor.

Møtet med job2do var en spirituell opplevelse. Jeg får frysninger på ryggen når jeg tenker på denne hendelsen. Foto: Frank Hansen

Jeg traff en gang en mann «tilfeldig» på en benk. -Tror du på tilfeldigheter, spurte han. Hva visste vel jeg om noe så abstrakt. -Nå skal du høre her, sa mannen og festet blikket mot himmelen. -Vi har en feil oppfatning av ordet. Når noe «tilfeldig» skjer er det ikke tilfeldig. Its ment to be. Se bare på ordets oppbygning til-feld-dig, altså noe som til faller deg.

Siden har jeg ikke tenkt så mye på det mannen sa. Men historien jeg nå skal fortelle får meg virkelig til å tro at hendelsen var en gave fra det usynlige. Og alt skjedde i Thailand der slike oppfatninger av «virkeligheten» er legitime.

Året var 2008. Måneden november. Jeg hørte rykter om at reggaestjernen job2do skulle holde konsert i Ko Lanta. Job2do er Thailands svar på Bob Marley og jeg har i mange år hatt lyst å møte han. Dra på en av hans konserter. Som andre rastafarier er Job2Do opptatt av å ta vare på naturen og har et ønske om en verden i fred og harmoni.  Vel, hvor var jeg? Jo, ryktene sa at han skulle holde konsert på Ko Lanta.

Jeg tok flyet til Ao Nang og deretter båten til Ko Lanta. På ko Lanta fikk jeg høre at Job hadde dratt til PhiPhi. Jeg tok ferga til PhiPhi der de sa at Job skulle spille i Phuket. Jeg dro til Phuket og det stemte, Job2Do skulle spille der, men konserten var etter at jeg hadde dratt hjem til Norge. For en uflaks! Jeg slo hele prosjektet fra meg. Skuffet dro jeg med halen mellom beina tilbake til Ao Nang. Flyet til Norge gikk neste morgen.

På hotellet, Ao Nang Mountain Paradise, hadde jeg blitt godt kjent med personalet. Spesielt manageren Mr.To. Det var siste kvelden i Thailand og i Krabi Town var den store festivalen Andaman Sunshine. Det banket på døren i bungalowen. Jeg så Scooby Doo dubbet til thai på tv. Laddet batteriene til reisen hjem. -Hallåå, are you there? Det var Mr.To. Hotellet hans hadde stand på Andaman Sunshine og jeg var invitert på party.

Standen var plassert ved en stor scene, den nærmeste sådan. Og idet jeg setter meg ned og spretter en iskald Singha hører jeg fra scenen:

«Ladies and gentalmen, Jooooob 2 dooooooo!!!»