Buddhahode i bodhitre, Wat Mahatat i Ayutthaya. Foto: Frank Hansen

Hvis man reiser rundt i Thailand ser man hyppig dette Buddhahode motivet på postkort. Jeg reiste til Ayutthaya for å komme face-to-face med denne kjente attraksjonen. Bli med til Wat Mahatat.

For det er ved tempelruinene i Wat Mahatat i Ayutthaya vi finner dette Buddhahodet i sandstein. Kroppen er mystisk forsvunnet og ingen vet hvordan hodet havnet inne i treet. En teori er at treet simpelten har vokst rundt hodet da Wat Mahatat forfalt og ble overskoget. En annen teori foreslår at hodet ble gjemt der av tempelrøvere tidlig på 1900 tallet. De kom aldri tilbake for å hente skatten eller klarte ikke å få det med seg. Men dette er bare spekulasjoner og det hele forblir i mysteriet, noe som naturligvis er med på å gjøre synet mer spektakulært.

Hvordan komme seg hit?

Fra Bangkok kan du ta minibuss fra Victory monument til Ayutthaya for rundt 100 bath. Det letteste er imidlertid å leie en taxi. Det vil koste ca 1000 bath til Ayutthaya. I Ayutthaya er det mye å se. Jeg leide en tuk tuk som tok meg rundt til alle de kjente stedene. Det betalte jeg 200 bath pr. time for og turen tok totalt 3 timer (altså 600 bath). Fra reisebyråer i Bangkok (spesielt kaosan road) kan du også delta på dagsturer til Ayutthaya der de tar deg til de viktigste attraksjonene. Dette kan være en grei løsning da Ayutthaya, etter min mening, ikke har noe annet enn disse vakre gamle tempelruinene. Skulle jeg valgt igjen ville jeg valgt det sist nevnte alternativet da det vil være lettere og billigere.

Etter samtale med venner fra Singapore fikk jeg tips om Wat Intharawihan, også kjent som Wat In, et tempel i Bangkok forbundet med den legendariske gurumonken og magikeren Somdet To. Jeg dro dit for å undersøke nærmere dette berømte templet og for å lete etter noen spesielle amuletter. Her er iphone bilder fra mitt besøk i Wat In.

Maskiner som spår fremtiden er vanlige i thailandske buddhisttempler. Denne er fra Wat Lok Molee i Chiang Mai. Vanligvis er det 7 maskiner, en for hver dag i uken. Alle har en Buddha i ulike posisjoner. Man putter en mynt på maskinen som representerer dagen man er født. Deretter begynner Buddhaen å chante et mantra og velger ut et nummer. På siden av maskinen finner du ulike lapper der du kan finne ditt nummer og lese om din fremtid.

Jeg fikk nummer 1 og kunne lese følgende:

Foto: Frank Hansen

Fra 3- 5. februar ble Chiang Mai Flowerfestival 2012 arrangert. Og thaiene sparer ikke på kruttet når det er festival i byen!

Det er blomstrene som hylles denne helgen. Det har vært konkurranser og kåret de vakreste blomster i ulike kategorier. Men det var ikke bare de vakreste blomster som ble kåret- fredags kveld var det nemlig Misse Konkurranse, bilder fra denne kommer i et eget innlegg. På lørdags formiddag var det kilometer lang parade med imponerende flåter av blomster, smilende damer og hornmusikk. Når thaiene feirer er det alltid noen sentrale elementer som er med, nemlig markeder, matboder, sceneshow og tivoli. En begivenhetsrik helg er over. Jeg lar video og bildene fra helga tale for seg. Enjoy!

Video: Frank Hansen, iThailand.no

Se bilder fra Chiang Mai Flowerfestival 2012. Foto: Frank Hansen, iThailand.no

Foto: Frank Hansen

På «Export Shop» i Chiang Mai (Airport plaza kjøpesenter) kan du få deg klær med høy kvalitet til lav pris. Denne butikken selger nemlig merkeklær med små fabrikkfeil. Ofte er det helt ubetydelige skader som ikke synes. Verdt å ta turen innom om du vil gjøre deg et røverkjøp.

"Moo Krata" i Chiang Mai. Foto: Frank Hansen

«Moo Krata» betyr «gris i stekepanne» og er et av de mest populære spisekonseptene i Thailand.

Du setter deg ved bordet i den digre hallen. Servitørene kommer med en bøtteformet beholder med glødende kull og setter den midt på bordet. En dame i miniskjørt med logoen til Chang Beer spør hva du vil ha å drikke. Da blir det fort en stor Chang.

Foto: Frank Hansen

Så er det bare å komme seg bort til buffeten- 50 meter med ulike råvarer fra dyre og planteriket. Tilbake ved bordet begynner morroa, its barbecue time! I midten grilles det og i «voldgraven» rundt danner det seg etterhvert en magisk kraft som nytes som suppe.

På scenen spilles thailandske slagere. Mellom sangene drar bandet noen vitser som jeg ikke skjønner, men det skaper god stemning i lokalet. Det lukter grillings i luften. Den enorme hallen er fylt med thaier som er samlet til sosialt samvær med grillen som et kulturlig midtpunkt. Denne måten å spise på skaper en helt spesiell setting for måltidet.

Foto: Frank Hansen

«Moo Krata» barbecue buffet koster ca 200 bath pr snute og finnes overalt  Thailand. Det er bare en bakdel med denne buffeten, man ender opp med å spise seg stappmett!

Video: Frank Hansen, iThailand.no

 

Thailand har lange tradisjoner for musikk og dans. I en moderne og turistifisert kontekst kommer disse tradisjonene til uttrykk gjennom små gateband, trubadurer og lokale dansegrupper som underholder for donasjoner. Det er vanlig at blinde band opptrer. Slik kan de gjøre noe med livene sidene og tjene penger til sin familie, en viktig verdi i det thailandske samfunnet.

Denne videoen viser bare noen av de gatebandene som opptrådde på søndagsmarkedet i Chiang Mai idag.

Video: Frank Hansen, iThailand.no

 

Idag var jeg på Koh Samui Aquarium & Tiger Zoo. Her er noen av høydepunktene fra aquariumet:

Video: Frank Hansen, iThailand.no

Bilde: "Baller av stål" får med dette ny mening! Foto: Frank Hansen

Chao Mae Tuptim er en helligdom dedikert til gudinnen Tuptim. Det hele startet med et åndehus for en ånd som man tror holder til i treet på stedet (hvordan det ble et offersted til Tuptim er usikkert). Med tiden har gudinnen fått mange gaver i form av peniser i ulike størrelser og fasonger. På grunn av alle penisene har Chao Mae Tuptim naturlig nok blitt dedikert til fruktbarheten. Man kommer derfor til dette stedet for å ofre spesielt om man ønsker å få barn, men også om man ønsker seg en partner.

Bilde: Chao Mae Tuptim, Bangkok. Foto: Frank Hansen

Hvordan komme seg til Chao Mae Tuptim?

Ta taksi til Swissotel Nai Lert Park (Bangkok). Følg gangstien rundt hotellet. Spør en av de som jobber der så viser de deg veien (dette er et luksushotell så vaktene kommer å åpner døra på taksien. Spør han hvor det ligger). Fra hotellets entre til helligdommen er det 5 minutter å gå. Du kan også gå videre fra Chao Mae Tuptim til noen av Bangkoks største kjøpesenter som Siam Paragon. Fra Khao San Road ligger taksien på 150 bath (be sjåføren bruke «meter» slik han er pålagt å gjøre på så korte avstander).

Se flere bilder fra Chao Mae Tuptim

Foto: Frank Hansen

Jeg var i Soppong, et par timers kjøring fra Pai i Nord-Thailand. Jeg visste det var mange ulike hilltriber i nærområdet, så jeg gikk til den lokale turoperatøren. Der traff jeg en hyggelig sjåfør som gjerne ville vise meg tre landsbyer som ikke var tatt av turismen. Bli med på besøk til Lisu, Black Lahu og Shan folket.

Lisu

Den første landsbyen var en Lisulandsby og lå et stykke opp i fjellet der vi bodde. Da jeg så små offergaver til forfedrene i veikanten visste jeg vi nærmet oss. Det var bratt og vi klamret oss fast til pickupens lasteplan. Når  vi ankom landsbyen satt folk for det meste å sosialiserte. Ja, de få som var der. De fleste Lisuene (og andre hilltriber i Thailand) jobber nemlig i fjellene/jungelen på dagtid. De er naturfolk og lever av det naturen gir. Noen driver også med produksjon av tekstiler som de selger til turister. Vi møtte en familie som innviterte oss for en prat på verandaen. Sjåføren var tolk. Masse søte barn lekte og prøvde å gjemme seg.

Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Lisu har blitt kritisert av thailendere for å bruke for mye ved- noe som medfører nedhugging av store områder skog. Ved brukes til fyring, matlaging etc. Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Jungeltørk. Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Lisu landsby. Foto: Frank Hansen

Etter en stund hos Lisuene var det på tur å komme seg til neste landsby. Vi måtte kjappe oss om vi skulle rekke alle tre før det ble mørkt. Men vi tok oss tid til en liten lunsj. Flytende lunsj.

Min tvillingbror Kristian: flytende lunsj i pickupen på tur til Shan landsbyen. Vinden i håret, solen i ryggen og en kald pils i hånda- på tur til en fremmes landsby utenfor allfarvei. Da er det godt å være på eventyr. Da er det godt å leve! Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna

Vi kjørte inn i landsbyen, en smal koselig gate. Thailands svar på Skomakergata eller Lønneberget. Vi parkerte ved et buddhisttempel og gikk rundt i den lille landsbyen. Mange av husene tørket ulike urter og grønnsaker. Vi fikk plukke mango fra en av naboenes trær. Her likte jeg å være. Vi besøkte en gammel dame som satt med barnebarnet å lagde vesker. På vei tilbake snakket vi med noen av de lokale som drev med jordbruk. Der fikk jeg og Kristian en okse etter oss. Vi hoppet over gjerdet og gikk inn i templet. Der møtte vi en munk som viste oss relikivier av buddhistiske helgner. For en dag. For en landsby.

Barnebarnet er med bestemor på systua der hun lager vesker og skjerf. Shan landsbyen. Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Tørking av hvitløk. Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Buddhist templet i Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Relikvier fra Arahanter (buddhistiske helgner). Når kroppene er brent kan man finne perler av ulik størrelse og farge i asken. Shan landsbyen Mae Lanna. Foto: Frank Hansen

Black Lahu

Den siste landsbyen vi skulle besøke var bebodd av Black Lahu folket. Landsbyen lå i idylliske, men røffe omgivelser. Det interessante var at landsbyen var delt i to, en øvre del som var full av griser og en nedre del uten griser. Sjåføren min fortalte at hvis du ble født som gris i denne landsbyen, ja da ble du ikke gammel ! Grisunger blir nemlig ofret til de rådende makter når folk er syke eller trenger hjelp til andre ting. Også denne landsbyen var forholdsvis tom da innbyggerene jobber mye i jungelen på dagtid.

Black Lahu kommer fra jobb i jungelen. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Nye griser produseres. Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Skole der folket bl.a lærer thailandsk språk som en del av integreringspolitikken.Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Black Lahu landsby. Foto: Frank Hansen

Etter en lang dag baki pickuen hadde vi fått et glimt av livet i tre landsbyer: Lisu, Black Lahu og Shan. Alle beliggende i den vakre Mae Hong Son provinsen i nordvest Thailand. Felles for alle landsbyene og livet der, slik vi opplevde det, er nærhet til naturen, mange lekende barn og hyggelige mennesker.

Jeg var ute å gikk meg en morgentur i den lille byen Mae Hong Son, nordvest i Thailand. Plutselig så jeg en strøm av folk som var på vei et sted. Jeg fulgte selvfølgelig etter og plutselig var jeg i et spennende marked med lukter, smaker og andre sanseinntrykk som gav meg følelsen av å være på reise. Skikkelig reise.

Marked i Mae Hong son. Foto: Frank Hansen

Penger skifter hender på et marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Thai dessert/godteri laget av kokkos og gele, mens formen er som ulike grønnsaker og frukter. Fasinerende håndtverk! Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

"Jungelsigaretter": tobakk rullet i blader. Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Snacks og søtsaker! Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Butikk der lekfolket kjøper offergaver til munker. Det finnes ideer om at det er sammenheng mellom type gave og den karma som genereres. For eksempel gir du tannkrem og tannbørste får du fine tenner i neste liv. Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Hva er dette?? I følge selgeren er dette te ( "cha" på thai). Jeg mistenker dette å være såkalt "Puh Er" te. En type som er presset og oppbevart over tid for å gi en spesiell smak. Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Marked i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Thailand er et univers med mange bizarre historier og fenomener. Dette må være en av de mest spesielle jeg har sett. En gammel «mann» med hvit hår og 3 meter lang slangekropp!

Skikkelsen ble funnet av soldater i jungelen ved grensen mellom Thailand og Kambodsja. Man tror at den hadde tilholdsted i en nærliggende grotte og at den er omkring 100 år gammel. Man finner mange lignende vesener i Thailands mytologiske fortellinger. Idag er dette vesenet på utstilling i Thailand og fremstår fortsatt som et mysterium.

Kilde: ghostsofthailand.com

Wat Pho er templet i Bangkok der den store liggende Buddha (Reclining Buddha) befinner seg. Den er 46 meter lang og er dekt med gull. I tillegg er det en rekke vakre stupaer på tempelområdet. Wat Pho er også kjent for å ha Thailands (verdens?) mest anerkjente massasjeskole. Du kan derfor også dra til Wat Pho for å få deg en avslappende massasje og pause fra Bangkoks travle trafikk. Wat Pho: hellig tempel, turistattraksjon og massasje!

Wat Pho, Reclining Buddha: Buddha i denne posisjonen, liggende på høyre side,viser hans "død". Buddha var opplyst, det vil si hadde nådd Nirvana (oppnådd høyeste visdom, gitt slipp på all livstørst og slipper å bli gjenfødt). Når Buddha dør forlater han denne verden og trer inn i det endelige Nirvana. Det er dette statuen viser og kalles Pari nirvana ("nibbana" på thai) Foto: Frank Hansen

Stupaer ved Wat Pho. Foto: Frank Hansen

Skåler man kan kaste mynter i ved Wat Pho, Bangkok. Foto: Frank Hansen

Buddhas føtter i Wat Pho er 3 meter høye. Foto: Frank Hansen

For å få midler til å bygge tempel kan lekfolket kjøpe byggemateriale (som de skriver navnet sitt på). Sanghaen (munkeorden) får tempel, lekfolket får religiøs belønning og opprettholder en viktig institusjon. Foto: Frank Hansen

Wat Pho, Bangkok. Foto: Frank Hansen

Wat Pho, Bangkok. Foto; Frank Hansen

Tro på spøkelser og ånder er vanlig i Thailand. Man forholder seg også til den usynlige verden tilsvarende med ritualer og respekt. Troen på spøkelser er vanligvis også noe som inngår i en buddhistisk sfære. Munker er i mange tilfeller spesialister som vet hvordan man skal håndtere spøkelser og ånder. Templet er også et hellig sted som nøytraliserer den potensielt farlige kraften fra den usynlige verden. Tilbedelse og gavegivning til spøkelser (phii) kan også gi giveren ulike fordeler. Det finnes mange ulike typer spøkelser. I Wat Mahabut (Bangkok) kom jeg over en av dem: Nang Dtakian.

Nang Dtakian tre i Wat Mahabut. Til venstre er en båt som er laget av dette treet. Ånden blir da transformert. Treet i templet blir sett som fult av kraft da ånden Nang Dtakian er til stede. Gjennom gavegivning og tilbedelse kan man få åndelig hjelp av Nang Dtakian. Foto: Frank Hansen

Nang Dtakian holder til Dtakian trær. Skogområder med slike trær er helt rene, det ser ut som noen har feid bort alt av ugress og lignende. Spøkelset Nang Dtakian er veldig beskyttende for stedet hun bor. Hvis man skal hogge ned Dtakian trær, hennes bolig, må dette derfor gjøres rituelt. Hvis ikke det gjøres korrekt kan Nang Dtakian bli rasende og gå amok. Trærne brukes til å bygge hus eller lage båter. Da forandres ånden til en annen type. Blir treet brukt i båt blir den for eksempel «Mae Yaa Nang Ruea».

Det er mange som sier at de har sett Nang Dtakian. Hun skal se ut som en meget vakker ung jente, med langt svart hår.

Nang Dtakian tre i Wat Mahabut. Foto: Frank Hansen

Her en en video med noen høydepunkter fra mitt opphold på reisemålet Khao Lak i Sør Thailand.