Foto: Frank Hansen

Jeg satt på hotellet i Korat (Nakhon Rachasima). Fra rommet kunne jeg høre det var en sermoni i det kinesiske templet like ved. Jeg og min kjæreste dro for å ta en titt. Den spektakulære sermonien vi skulle få vitne blir holdt hvert 12. år og varer i 3 dager.

Se video nederst i innlegget.

I templet ble vi tatt imot av en hyggelig kvinne som fortalte oss om sermonien og viste oss rundt. Heldigvis hadde jeg dama mi der som kunne oversette endel av det som ble sagt. Dette er det hun fortalte oss. Jeg gjør oppmerksom på at dette er thai-kinesisk kontekst.

Litt forkunnskap

I Thailand er riktig sermoni avgjørende for hvordan sjelen opptrer etter kroppens død. Hvis thai-kinesere dør og ingen familie eller slekt tar hånd om liket, blir kroppen begravd. I disse tilfellene er det større fare for at winjan («sjelen») ikke går videre, men blir igjen i denne sfære i ikke-fysisk form. Måten man dør på har også mye å si. For eksempel om man dør hurtig unaturlig død (som en bilulykke) er også winjan en potensielt farlig kraft.

I templet

Hvert 12.år «rengjøres» kinesiske gravsteder for lik. Dette hadde nettopp blitt gjort da vi var der. Noen av disse likene har av en eller annen grunn ikke råtnet etter alle årene under jorda. Deriblant 5 «gumarn thonger» (betyr egentlig gullgutt og er barnesjeler som ikke har gått videre). De lå alle sammen i glassmonter inne i templet. Jeg fikk ta bilde, men måtte spørre disse sjelene om lov først.

Bildet: "gumarn thong" i det kinesiske templet. Foto: Frank Hansen

Bildet: Bordet med de 5 gumarn thongene. Det som er i glassmontrene er kroppene til de døde barna som av en eller annen grunn ikke har råtnet. Foto: Frank Hansen

Vi ble deretter ført inn en lang gang i templet. I denne gangen var det tre rom. Ett rom med ben og skaller fra damer, ett rom med ben og skaller fra menn. Disse to rommene fikk vi bare se gjennom en dørsprekk. Det siste rommet kunne vi gå inn i. Der lå en skjelettet til en mann oppdresset i rød blomstrete skjorte, caps og solbriller. Så hva er det med disse benrestene fra døde mennesker? Vi fikk to forklaringer. For det første er det en slags forbindelse mellom kropp og sjel. Hvis kroppen ikke har råtnet etter 12 år er det sannsynlig at denne winjan/sjel ikke har gått videre. For det andre er disse sett på å inneha en slags hellig kraft (saksit). For de troende er ikke disse døde, de er her i vår sfære i en ikke-fysisk form. Det er en kraft som både er potensielt farlig og som kan hjelpe om man opptrer korrekt. Rituell gavegivning og fremvising av respekt (bucha) er  derfor sentralt. Dette måtte vi også gjøre før vi dro. Vi fikk 3 røkelsespinner som vi tok mellom håndflatene, lukker øynene og konsentrer sinnet. Man ber om unnskyldning om man har forstyrret den døde og viser sin respekt. Noen ønsker seg også ting under denne konsentrasjonen, f.eks lottotall. Litt av prinsippet bak gavegiving i religiøs kontekst er resiprosiet, prinsippet om ytelse krever gjenytelse. Ved å gi gave setter man på en måte den man tilber i gjeld og kan be om en tjeneste tilbake. La meg understreke at dette ikke er slik alltid. Noen ganger er det et slags beskyttelsesrituale siden disse kreftene er poetensielt farlige er det greit å holde seg på godfot og vise at man har respekt. Det er historier om ånder som blir med folk i templet hjem og klenger seg til dem resten av livet.

Namo tassa pakhawatto arahatto samma sambutthasaa

Sende hjem fortapte sjeler

Den komplekse sermonien kan oppsummeres ganske enkelt. I et thai-kinesisk verdensbilde er det slik at mennekser har en winjan, noe som best kan oversettes med det norske ordet «sjel». I noen tilfeller går ikke den videre slik den skal etter kroppens død. Og det var nettopp dette sermonien handlet om, å sende «hjem» disse fortapte sjelene gjennom ulike teknikker.

Alle var kledd i hvitt og sermonien hadde flere ritualer (se video). Man chantet mantraer, sang og ba mens man holdt lotusblomst. Man gikk i bestemte formasjoner tre runder med 1 røkelse og lotus (barbeint). Dette var bare noe av det jeg kunne se den timen jeg var der. Det var også salg av amuletter. Noen av dem velsignet av den anerkjente munken LP Koon fra Korat (Wat Banrai templet). Vi kjøpte en rian (amulett/mynt) til 200 bath med «Ya Mo», en legendarisk damekriger fra korat på ene siden og kinesisk gud på andre. Fra en bod utenfor kjøpte jeg en slags takrut med Guan Yin og 8 kinesiske guder.

Til slutt…

…kan jeg si at denne sermonien fremstod som meget interessant, men også kompleks. Jeg håper det jeg har skrevet over er forstått riktig slik vi ble fortalt det. Dette skjedde over tre dager (fra morgen til kveld) og slik jeg forstod det skulle disse likene brennes. Jeg fikk ikke tid å følge det hele da jeg hadde en rekke andre ting på programmet i Korat. Hvis noen vet mer om denne sermonien, legg gjerne igjen kommentarer.

Se video fra sermonien i templet her:

Slik går det med menn som er utro. Foto: Frank Hansen

I Korat (Nakhon Rachasima) ligger templet som får deg til å skjelve i underbuksa. Jeg snakker om Wat Lak Roi som meget så visuelt viser et thaibuddhistisk verdensbilde om hvordan himmel og helvete fortoner seg.

Se flere bilder lengre ned i innlegget.

Først kort om karma i Thailand

Det er nemlig helt sentralt for å forstå Wat Lak Roi. Som de fleste sikkert vet har man i Thailand en ide om karma, en lære om årsak og virkning i en buddhistisk kosmologi. Alle våre handlinger får et resultat. Resultatet kan komme  dette livet eller neste liv/tilværelse. Man har hovedsaklig to kategorier handlinger; gode  («tam bon») og dårlige («tam bab»). De gode kan være å gi en gave til templet. En dårlig kan være å drepe eller være utro. Tam bon og tam bab samles opp som i et regnskap og bestemmer hvor du havner etter døden.

Helvete for de med dårlig karma

Jeg og min lokale sjåfør gikk innover Wat Lak Roi. «Hit kommer du om du gjør dårlige gjerninger» sier han før vi går gjennom porten til helvete (na rok). Det første jeg ser er et kvinnfolk med hengende pupper, lang tunge og drap i blikket. Med en øks kløyver hun mannens penis (se bildet over). Mannen ligger under en skikkelse som kalles «Pret». Dette er også noe mennekser med svært dårlig karma kan bli etter dette livet. Pret er høye, har store mager og munn som et knappehullhode. Denne skikkelsen er alltid sulten og lidelsene er store i denne tilstanden. Bak Pret igjen stod det folk å stakk den i anus med sverd. Et stort område er fylt med disse fremstillingene og på mange av figurene kan du putte 5 bath for å få dem til å bevege seg samt lage lyd. Helvete i Wat Lak Roi er groteskt og det er nesten ikke til å tro at mann har klart å finne på alle disse surrealistiske torturmetodene. Og man sparer ikke på blod, innvoller og kjønnsorganer! Se bildene nederst og du vil skjønne hva jeg mener.

Himmelen for de med god karma

Vi gikk videre til himmelen. Her ser man statuer av tykke smilende Buddhaer omringet av penger og gullmynter. Her ser vi Guan Yin (kinesisk boddhisatva), Shiva, Ganesh og mange andre guddommer. Her er papegøyer og to templer (der man selvfølgelig oppfordres til å gjøre gode gjerninger ved å gi penger til templet). En munk med ropert oppfordrer alle til å gi slik at de får god karma. I det ene templet hadde de to merkelige ting. Det ene var en «siamesisk kalv», to kalver som har vokst sammen. Det andre var menneskelige skikkelser som ifølge munken har vokst på trær.

Til slutt

Wat Lak Roi er et absurd tempel, det gjør inntrykk. Mange som kommer hit tenker at her er det bare å være et moralsk mennekse, ja sånn i tilfelle om dette er sant. Helvete, slik det er fremstilt i thaibuddhismen, er ikke et godt sted å være, men alt er midlertidig. Kanskje en fattig trøst i det øyeblikket penisen blir kløyvet på midten…?

Se flere bilder fra Wat Lak Roi i Korat:

Se video fra maskinene på Wat Lak Roi:

Bildet: Hellig vann (nam mon) i Wat Banrai, LP Koons tempel i Korat. Foto: Frank Hansen

I mange thailandske templer tilbys hellig vann eller «naam mon» som man sier på thai. Dette er vann med kraft og som er sakralisert gjennom ulike teknikker.

«Sala Parisuddhara» betyr renende vann av renhet (streaming water of purity). Dette vannet er ansett å ha en perfekt renhet og er sakralisert av spesielt trente munker, i dette tilfellet (fra bildet over) er det Luang Phor (ærede bestefar, en tittel) Koon fra Wat Banrai i Korat. Dette gjøres ved at munken chanter spesielle mantra, mediterer og går inn i en slags transe. Under denne prosessen lades vannet med kraft som kan gi folk velsignelse, lykkelige liv og vaske bort ondskap.

Praksis

Ved templet strømmer folk til Lp Koons kilde av hellig vann. Man kan kjøpe flaske der til 20 bath med klistremerke av det dyret som representerer det året man er født (i mitt tilfelle hanen). Vannet renner ut av munnen til 12 forskjellige dyr, man finner det dyret som representerer seg. Langs brønnen ligger øser. Folk fyller øsene, holder dem i hendene og roer tankene. Man lukker øynene, finner fred og sier «buddho, buddho, buddho». Deretter skvetter man det hellige vannet over kroppen. Mange fyller også flasker for å ta med seg hjem og /eller gi til venner og familie.

Andre templer

Man kan finne Naam Mon i mange templer i Thailand. Noen steder er det organisert som brønner som vist over. Andre ganger er det bare flasker man kan ta, gjerne mot donasjoner (det står alltid donasjonsboks ved disse vannkildene så det forventes at man gir). Bildet under ser du hellig vann fra Wat In i Bangkok:

Bildet: hellig vann fra templet Wat In i Bangkok, et tempel mange forbinder med den legendariske munken Somdej To. Foto: Frank Hansen

Bildet under viser «naam mon» i templet til LP Hong i Surin (Isaan). Her står det bare flasker. LP Hongs hellige vann er ansett å ha spesiell mirakuløs kraft.

Foto: Frank Hansen

Buddhahode i bodhitre, Wat Mahatat i Ayutthaya. Foto: Frank Hansen

Hvis man reiser rundt i Thailand ser man hyppig dette Buddhahode motivet på postkort. Jeg reiste til Ayutthaya for å komme face-to-face med denne kjente attraksjonen. Bli med til Wat Mahatat.

For det er ved tempelruinene i Wat Mahatat i Ayutthaya vi finner dette Buddhahodet i sandstein. Kroppen er mystisk forsvunnet og ingen vet hvordan hodet havnet inne i treet. En teori er at treet simpelten har vokst rundt hodet da Wat Mahatat forfalt og ble overskoget. En annen teori foreslår at hodet ble gjemt der av tempelrøvere tidlig på 1900 tallet. De kom aldri tilbake for å hente skatten eller klarte ikke å få det med seg. Men dette er bare spekulasjoner og det hele forblir i mysteriet, noe som naturligvis er med på å gjøre synet mer spektakulært.

Hvordan komme seg hit?

Fra Bangkok kan du ta minibuss fra Victory monument til Ayutthaya for rundt 100 bath. Det letteste er imidlertid å leie en taxi. Det vil koste ca 1000 bath til Ayutthaya. I Ayutthaya er det mye å se. Jeg leide en tuk tuk som tok meg rundt til alle de kjente stedene. Det betalte jeg 200 bath pr. time for og turen tok totalt 3 timer (altså 600 bath). Fra reisebyråer i Bangkok (spesielt kaosan road) kan du også delta på dagsturer til Ayutthaya der de tar deg til de viktigste attraksjonene. Dette kan være en grei løsning da Ayutthaya, etter min mening, ikke har noe annet enn disse vakre gamle tempelruinene. Skulle jeg valgt igjen ville jeg valgt det sist nevnte alternativet da det vil være lettere og billigere.

Kruba Krissana alias Sommerfuglenes konge er en av Thailands mest anerkjente munker. Han er har gått i lære hos «ruesier» som er en type religiøse spesialister som ligner yogier. Med disse har han blant annet praktisert meditasjon i grotter. Idag er Kruba Krissana kanskje mest forbundet med sine «King of butterfly» amuletter som skal gi bæreren hell og lykke. Jeg besøkte hans tempel og amulettbutikk i Korat, Nakhon Ratchasima. Da jeg kom inn i butikken luktet det magisk av friske blomster, en av hovedingrediensene i Kruba Krissanas amuletter. Jeg fikk ikke møtt Kruba, han var ute på shopping fikk vi beskjed om, så da brukte jeg resten av tiden til å se meg rundt på området. Byggestilen og området forøvrig skiller seg fra andre templer jeg har besøkt i Thailand. Ta gjerne en titt på bildene i galleriet.

LP Koon, Wat Banrai (11.04.2012). Foto: Frank Hansen

Jeg hadde leid bil for å besøke Wat Banrai, templet til den berømte munken LP Koon som ligger 90 km fra Nakhon Ratchasima (Korat). LP Koon er veldig gammel og syk. Jeg hadde overhode ikke forventet å få møte denne legendariske skikkelsen i thailandsk buddhisme. Han er regnet for å være ranket som nummer 1 av dagens munker.

Wat Banrai er et fantastisk flott tempelområde og mange byggeprosjekter på gang. Spesielt må det nevnes det gigantiske prosjektet som ser ut som en lotusblomst. Bygget har kommet ganske langt allerede og skal bli et LP Koon museum om jeg har forstått det riktig. Det var allerede et museum på området for LP Koon der vi kunne se voksdukker, hans gjenstander samt amuletter. På veggene var det skrevet sitater fra Koon selv, for eksempel (oversatt fra thai):

«Wat Tho Mong Kol» (paraplybetegnelse på alle hellige/religiøse buddhistiske ting/ting med kraft) skal ikke brukes for å vise seg frem, men meningen med disse tingene er at du skal vite at munk/buddha er med deg hele tiden (og hjelper bare personer med godt hjerte). Derfor er de påminnere for at du skal gjøre gode gjerninger. At man har amuletter betyr heller ikke at du skal være uforsiktig, man må alltid passe på hva man gjør.

I shopen hadde museumet LP Koon amuletter til salg (eller «leie» som man sier). Jeg «leide» en somdej år 2530 til 2500 bath med hår og bit av Koons munkedrakt. Kjøpte også en amulett med bilde av Koon til 200 bath. Museumet var fancy fancy! Med ny teknologi, fet design og dempet belysning.

Til vår store overraskelse fikk vi høre at vi skulle få møte LP Koon kl 16 (og da var klokka 1530). Vi rigget oss til i templet og fikk plasser på 2.rad. Det ble mye venting da alt det medisinske måtte være korrekt før LP Koon kunne komme å møte folket som hadde samlet seg. En mann med mikrofon guidet oss hva som skulle skje og varmet opp med chanting av katha/mantra (som puplikum gjentok). Det var som å være på rockekonsert der vi ventet på superstjerna og mannen med mikrofonen var oppvarmingsband.

Bildegalleri fra Wat Banrai (teksten fortsetter under galleriet)

 
Vi fikk alle tilbud om å kjøpe sankratan (kurv med artikler som munkene trenger) eller munkedrakt for 100 bath. Denne munkedrakten sammen med sai sin (tråder) koblet sammen som et nettverk som koblet alle de fremøtte sammen (alle holdt tråd mellom fingrene) ble løftet opp ved opplesning av katha. Når Koon kom inn chantet vi også katha. Vi holdt sai sin og munkedraktgaven høyt. LP Koon blåste deretter i tråden. Jeg fikk frysning på hele ryggen da han gjorde dette. Sai Sin fungerer som en slags åndelig ledning som fører med seg energi. På denne måten kan han velsigne mange samtidig. Å gi gaver til munker er «tam bon» og fungerer som plusser i karmaregnskapet. Mannen med mikrofonen ba oss tenke på noen personer som vi ville overføre den opptjente karmaen til.

Etterpå gikk vi frem til altret der LP Koon satt og la munkedrakten/sankratan (gavene) i en gullskål. Gaven var overlevert. Deretter tok vi to like sedler i hendene, la den ene i en bolle og tok den andre med oss selv. Den andre fikk vi på en måte av Lp Koon og skulle bringe lykke. En lykkeseddel. Bra til å starte opp business med, ifølge mikrofonmannen.

I shopen inne i templet kjøpte jeg to LP Koon amuletter a 100 bath, en «sai sin» laget av hans munkedrakt 50 bath, en phra yant 100 bath.

Det er tydelig en enorm respekt for LP Koon. Langt mer enn andre munker jeg har sett. Det er som en Gud. Folk knipset bilder og kastet seg ned på gulvet foran han. LP Koon møter svært sjelden sine tilhengere nå, så det var et lykketreff at vi fikk møte han akkurat denne dagen. Kanskje det er god karma?

Historie fra taxisjåfør om LP Koon: Koon (og en av hans rian, fra thaiår 2519 tror jeg) ble kjent etter at et kjøpesenter i Korat raste sammen. Alle døde utenom de som bar disse amulettene.

Etter samtale med venner fra Singapore fikk jeg tips om Wat Intharawihan, også kjent som Wat In, et tempel i Bangkok forbundet med den legendariske gurumonken og magikeren Somdet To. Jeg dro dit for å undersøke nærmere dette berømte templet og for å lete etter noen spesielle amuletter. Her er iphone bilder fra mitt besøk i Wat In.

Bildet: Wat Ku Tao er kjent for sin vannmelon formede chedi (stupa). Foto: Frank Hansen

Hjemme i stua vår har min thailandske kjæreste bilde av Wat Ku Taos Kruba (mestermunk). Idag hoppet jeg inn i en tuktuk og dro for å møte mesteren på stueveggen min.

Jeg har vært i Chiang Mai en uke nå og jeg har ved flere anledninger hørt om Kruba i Wat Ku Tao templet. Første gangen var i et tempel der en av munkene viste meg bilder av en sakraliseringssermoni i Chiang Mai. Han pekte ut «stormesteren» for sermonien, og gjett hvem det var: Kruba i Wat Ku Tao. Den andre gangen snakket jeg med en amulettselger på gata. Hun fortalte at Kruba var kjent for sin kraft og at han kunne utføre magi.

Bilde: Kruba for Wat Ku Tao tar i mot sine tilhengere. Foto: Frank Hansen

Kruba chantet kata (mantra), gav oss sai siin (hvitt bånd på hånden) og skvettet hellig vann på hodene våre. Vi fikk også bilde og amulett av Kruba.

Bildet: meg selv sittenede i hovedhallen i Wat Ku Tao, Chiang Mai. Det var en magisk atmosfære i dette rommet.

Han har vært i Norge og jeg så han under den thailandske festivalen i Tromsø. Jeg hilste han fra mine svigerforedre da han kjenner dem fra før. Kruba og hans tilhengere synes det var gøy at jeg hadde bilde av han hjemme i Norge.

Jeg gikk rundt på tempelområde med en thailandsk familie. Jeg ble også kjent med en amulettsamler som studerte amuettene sine i templet.

Wat Ku Tao er et nydelig tempel med en sann mester. Templet er influert av Burmesisk buddhisme og skiller seg fra andre templer jeg har besøkt i Chiang Mai.

Se flere bilder fra Wat Ku Tao i Chiang Mai

Foto: Frank Hansen

Wat Mahabut  i Bangkok er sentralt i legenden om spøkelset Mae Nak. Idag er dette et hellig sted der folk kommer for å få hjelp fra Mae Naks kraft.

Jeg har tidligere skrevet spøkelseshistorien om Mea Nak. Les den her

Som en del av et større tempelområde ligger et lite tempel for Mae Nak. Mae Nak var en vakker kvinne med dyp kjærlighet til sin mann, Mak. Mens Mak tjenestegjorde i militære døde Mae Nak gravid. Når Mak kom hjem fra militæret kunne han imidlertid se henne og de levde som normalt. Til slutt fant han ut at hans kone var et spøkelse, og rømte til Wat Mahabut for å få beskyttelse.

Bildet viser Mae Nak templet i Wat Mahabut. Foto: Frank Hansen

Offeret: byttehandel mellom den synlige og ikke-synlige verden

I et thailandsk verdensbilde kan avdødes kraft være tilgjengelig for menneskene. Folk kommer til Mae Nak templet for å få åndelig hjelp. Det kan være ulike ting man ønsker å oppnå, men spesielt er det ønske om graviditet og godt kjærlighetsliv som trekker thaier hit. Men man kan ikke forvente å få uten å gi. For å forhandle med Mae Nak gis ulike gaver samt respekt. Gavene er alt fra kjoler, smykker og blomster.

Man kan også kjøpe leker til Ma Naks barn. Foto: Frank Hansen

Man kan til og med leie dansere som gir Mae Nak-spøkelset en oppvisning. Dette kan også gjøres som en takk hvis ønsket går i oppfyllelse. Foto: Frank Hansen

Kanal ritual

Historien om Mae Nak er også knyttet til kanalen som ligger ved templet. For det første bodde og levde Mae Nak ved kanalen. For det andre ble Mae Nak fanget i en krukke og kastet i elva av en religiøs spesialist. Man gjør flere ritualer ved kanalen. Blant annet slipper man ut levende fisk, skilpadder og andre vanndyr der hver enkelt art har en betydning.

Foto: Frank Hansen

Neen i Surin (Isaan). Foto: Frank Hansen

Barna i buddhisttempler kategoriseres «neen» på thai. De er i templet av ulike grunner.

Templet (wat) i Thailand er en institusjon med mange funksjoner i samfunnet. Disse varierer fra tempel til tempel, men spesielt fra landsby til by. En viktig funksjon, spesielt på landsbygda, er å ta seg av de lokale barna.

Det er vanlig at barna er i templene i sommerferien, når skolen er stengt. Dette gir barna en intro til buddhistisk moral og ideer. Samtidig og følgelig får foreldrene status.

Andre ganger er barna i templet på grunn av foreldrenes dårlige økonomi. I templet får barna mat og undervisning.

I enkelte tilfeller blir barna i templet hele livet. Mange av de kjente og bokstavelig talt legendariske munkene har ofte vært i templene helt fra de var små barn. Å være munk lang tid gir staus og rang.

Måltid i et tempel i Surin (Isaan). Legg merke til at munkene sitter høyere enn "neen", tempelbarna. Foto: Frank Hansen

I Bangkoks anerkjente tempel Wat Pho kan man være med å støpe rituelt stearinlys mot at man gir donasjoner. Ta og gi er et system som fungerer bra for begge parter, det skaper balanse i relasjoner. Men hviler virkelig thaibuddhismens fremtidige eksistens på turistenes penger som skiltet sier?

Buddhisme og turisme i Wat Pho, Bangkok. Foto: Frank Hansen

Wat Pho er templet i Bangkok der den store liggende Buddha (Reclining Buddha) befinner seg. Den er 46 meter lang og er dekt med gull. I tillegg er det en rekke vakre stupaer på tempelområdet. Wat Pho er også kjent for å ha Thailands (verdens?) mest anerkjente massasjeskole. Du kan derfor også dra til Wat Pho for å få deg en avslappende massasje og pause fra Bangkoks travle trafikk. Wat Pho: hellig tempel, turistattraksjon og massasje!

Wat Pho, Reclining Buddha: Buddha i denne posisjonen, liggende på høyre side,viser hans "død". Buddha var opplyst, det vil si hadde nådd Nirvana (oppnådd høyeste visdom, gitt slipp på all livstørst og slipper å bli gjenfødt). Når Buddha dør forlater han denne verden og trer inn i det endelige Nirvana. Det er dette statuen viser og kalles Pari nirvana ("nibbana" på thai) Foto: Frank Hansen

Stupaer ved Wat Pho. Foto: Frank Hansen

Skåler man kan kaste mynter i ved Wat Pho, Bangkok. Foto: Frank Hansen

Buddhas føtter i Wat Pho er 3 meter høye. Foto: Frank Hansen

For å få midler til å bygge tempel kan lekfolket kjøpe byggemateriale (som de skriver navnet sitt på). Sanghaen (munkeorden) får tempel, lekfolket får religiøs belønning og opprettholder en viktig institusjon. Foto: Frank Hansen

Wat Pho, Bangkok. Foto: Frank Hansen

Wat Pho, Bangkok. Foto; Frank Hansen

Tro på spøkelser og ånder er vanlig i Thailand. Man forholder seg også til den usynlige verden tilsvarende med ritualer og respekt. Troen på spøkelser er vanligvis også noe som inngår i en buddhistisk sfære. Munker er i mange tilfeller spesialister som vet hvordan man skal håndtere spøkelser og ånder. Templet er også et hellig sted som nøytraliserer den potensielt farlige kraften fra den usynlige verden. Tilbedelse og gavegivning til spøkelser (phii) kan også gi giveren ulike fordeler. Det finnes mange ulike typer spøkelser. I Wat Mahabut (Bangkok) kom jeg over en av dem: Nang Dtakian.

Nang Dtakian tre i Wat Mahabut. Til venstre er en båt som er laget av dette treet. Ånden blir da transformert. Treet i templet blir sett som fult av kraft da ånden Nang Dtakian er til stede. Gjennom gavegivning og tilbedelse kan man få åndelig hjelp av Nang Dtakian. Foto: Frank Hansen

Nang Dtakian holder til Dtakian trær. Skogområder med slike trær er helt rene, det ser ut som noen har feid bort alt av ugress og lignende. Spøkelset Nang Dtakian er veldig beskyttende for stedet hun bor. Hvis man skal hogge ned Dtakian trær, hennes bolig, må dette derfor gjøres rituelt. Hvis ikke det gjøres korrekt kan Nang Dtakian bli rasende og gå amok. Trærne brukes til å bygge hus eller lage båter. Da forandres ånden til en annen type. Blir treet brukt i båt blir den for eksempel «Mae Yaa Nang Ruea».

Det er mange som sier at de har sett Nang Dtakian. Hun skal se ut som en meget vakker ung jente, med langt svart hår.

Nang Dtakian tre i Wat Mahabut. Foto: Frank Hansen

Wat Jong Klang er Mae Hong Sons landemerke. Det vakre templet ligger like ved en innsjø midt i byen. Inne i templet er det et slags buddhistisk museum med gamle religiøse gjenstander og kunst. Det var her jeg kom over disse ordene: «Livets sirkel, bli gammel, bli syk og så dø. Dette går rundt i sirkel.»

Visdomsord fra et tempel i Mae Hong Son. Foto: Frank Hansen

Kanskje fremstår dette som veldig pesimistisk, men buddhismen forholder seg med dette til livets realiteter. Buddhas lære har sin bakgrunn i at prinsen Siddharta (som senere ble «Buddha») hadde blitt skjermet for sykdom og død. Da han kom seg ut av palasset som ungdom fikk han se, med egne øyne, syke og gamle. Han fikk med andre ord oppleve lidelse. Han bestemte seg for å finne veien ut av lidelsen, noe som følgelig måtte være ut av livets sirkel (samsara). Dette klarte Siddharta og det er nettopp dette Buddhas lære går ut på. Når man avslutter samsara, eller «livets sirkel», kommer man til Nirvana.

En dokumentar som virkelig satte spor i meg er prisvinnende «Buddhas lost children». Den tidligere thaibokseren «Phra Khru Bah Neua Chai Kositto» tar av seg barn fra belastede familier i et område av Thailand som bærer preg av den store narkotika businessen i «golden triangle», grenseområdet mellom Thailand, Burma og Laos. Området har inntil nylig vært verdens største produsenter av opium/heroin (idag er det Afganistan som er størst). Bli med iThailand.no til The Golden Horse Temple utenfor Chiang Rai.

Trailer til dokumentaren «Buddhas Lost Children»

Munken, farsfiguren og mentoren «Phra Khru Bah Neua Chai Kositto» var dessverre ikke til stede. Han var i Bangkok for å delta på sermonier. Alle barna har ansvaret for hver sin hest og på kveldene trener dem thaiboksing. «Phra Khru Bah Neua Chai Kositto» rir rundt til nærliggende landsbyer og setter livet på spill i sin kamp mot narkotikahandelen. Han «coacher» narkomaner i området og tar til seg barn fra fattige familier. Han gir dem opplæring i livet gjennom tøff kjærlighet. Dette er en spesiell buddhistisk retning og bruk av «magiske» praksiser som tatoveringer (sak yant) og laging av amuletter gjøres i dette templet. Det var ikke turistifisert, noe som jeg trodde før jeg kom, men et meget spesielt tempel som skiller seg fra andre i Thailand.»Khru Bah» utgjør en stor forskjell i et område med mye lidelse. Han gir håp, glede og visdom til et samfunn som trenger det sårt.

Bilder fra Golden Horse Temple

Bokseringen på Golden Horse Temple, Thailand. Foto: Frank Hansen

Jeg sammen med en av de ridende "nen" i Golden Horse Temple, Thailand.

Golden Horse Temple, Thailand. Foto: Frank Hansen

Golden Horse Temple, Thailand. Foto: Frank Hansen

Thaiboksing er en del av hverdagen og høyt verdsatt i Golden Horse Temple, Thailand. Foto: Frank Hansen

Nærhet mellom barna og hestene i Golden Horse Temple, Thailand. Foto: Frank Hansen

Golden Horse Temple, Thailand. Foto: Frank Hansen